Ordforklaringer

Ansvarlig for vannpumpene ved gruven.

Planke eller tømmerstokk som ved forankring til bergveggen tjener som spikerslag og underlag for videre bygging.

Også kalt "krafsefyr". Spesiell fyr anlagt for å ’etterbrenne’ en stigende såle i en fyrsettingsdrift slik at den kom ned på nivå med sålen foran.

Lang, konisk nål av metall el. tre som ble satt ned langs siden i borhullet for å opprettholde en tennkanal for fengkruttet ned til sprengladningen. På Røros ble nålen erstattet av lunte i 1861, nesten 30 år etter at de første moderne tjærelunter kom på markedet.

En slags sil for å skille store og små stein.

Oksydasjon av svovel eller magnetkis som skjer ved åpen varmeavgivelse. Dermed frigis dvs. brennes svovelet og jern og andre metaller blir tilbake.

Ved for å starte røstingen.

Arbeidere som jobbet med den andre røsteprosessen. Disse glødet og renset malmen før den egentlige smelteprosessen.

Drive på bergfestene (med fare for at gruven raser sammen).

En av tømmer eller gamle skinner spesielt oppsatt forstøtning i ort eller synk.

Gulv (bunn) i ort, skråsjakt, skråstigort eller strosser.

Etterbrenning av en stigende såle i en fyrsettingsdrift med rakefyr.

Manuell utskilling av malmen fra gråberget.

Ved til fyrsetting. Kløvd i lengder opp til 3 meter. Ble stablet på en spesiell måte inne i gruven (fyrort) og tent på for å varme opp fjellet slik at det ble lettere å bryte løs. Det kunne gå med 9 kubikkmeter ved til bryting av 1 kubikkmeter bergmasse.

Anretning med stålduk eller staver for å skille større og mindre gods, for eksempel skille sand og stein.

Kiselforbindelse. Kisel: Et grunnstoff som tilhører metalloidene og som danner en av hovedbestanddelene av jordskorpen.

Lungesykdom som skyldes innånding av støvpartikler inneholdende kisel.

Sintring betyr sammenføyning av stoff, som er helt eller delvis i fast tilstand. Metallurgisk brukes dette i hovedsak på tre områder: I pulvermetallurgien: Ved fremstilling av visse keramer og ved forbehandling av finkornete malmkonsentrater. Riktig sammensetning lages ved blanding av ulike pulvere, og deretter foretas sintring ved en kombinasjon av temperatur og trykk. I prosessmetallurgien: utviklet for jernslig, med henblikk på en viss stykkstørrelse og egnet reaktivitet. Også for fremstilling av ferrolegeringer og i sink- og blymetallurgien forekommer sintring - i det siste tilfelle gjerne omvendt (luften trekkes oppover). Sintring kan også opptre som et problem, f.eks. for støpesand hvor sandpartiklene «sintrer» sammen.

Hesteskoformet bøyle av rundstål med hull for gjennomgående gjenget bolt i endene. Benyttes bl.a. ved befestigelse av kjetting- eller ståltauender.

Vertikal gruvegang som ender i dagen.

Vektenhet. 1 skålpund = 1/2 kg.

Tysk = «Schicht». Daglig arbeidstid for en gruvearbeider.

Også «sjiktmester» (tysk = «Schichtmeister»). Funksjonær med ansvar for driftsregnskap, lønnsberegninger og lønnsutbetaling, i tidligere tider ofte med fullt driftslederansvar.

Vektmål. 20 lispund à 16 pund. 1 skippund = 159,8 kg 1 tonn = 6,26 skippund.

Rommål. 1 skjeppe = 17,4 liter eller 20 liter velfylt.

Skjerp, sted hvor det er gravd eller sprengt for å finne malm.

Lete malm ved graving i løsmasse ned til fast fjell, eller sprenging av overflatefjell ned til evenetuelt malmførende bergarter (prøvedrift).

Svovelrikt mellomprodukt ved opparbeidelsen av kobber, vesentlig bestående av kobbersulfid, Cu2S, og jernsulfid, FeS, dannet ved smelting av stykkmalm eller flotasjonskonsentrat.

Skogfogdens oppgaver besto i å hindre ulovlig hogst, å påse at forbud ble respektert og sikre gruver og hytter tilstrekkelig med settved og trekull. «Werchets største Welstand bestaar udi Skofvens Conservation». Det ble derfor nedlagt forbud mot uønsket utnyttelse av skogen og Skogfogden skulle dermed håndheve forbud mot å slå seg ned som rydningsmann, barkflåing i hungersår og beiting. Særlig geitehold var dårlig likt blant verkseierne. Det nordenfjelske bergamt arbeidet i 1693 sterkt for «Gied­dernes Afchaffelse», og i 1723 ble det ved Kongsberg Sølvverk nedlagt forbud mot geitehold innen cirkumferensen, ettersom geiter «ere Skovene til Skade, deels ved at afpil­le Barken og derved betage Træerne den Saft, de skulde voxe af, deels ved at der om Vinteren maae hugges Veed til dem, hvorved de unge Træer beskadiges».

Det innerste arbeidsrom i horisontal drift.

Begynnelsesfasen i hullboring med bergboremaskin og hardmetallbor. Forsiktig boring inntil man får skikkelig feste for boret på den ujevne bergflaten.

Forankring av stuffblokk; lineskive for skrapespill.

Skrapespill; elektrisk eller trykkluftdrevet heis med fremskraping av malm eller gråberg.

Trauformet jernskrape med ståltenner som vha. skrapeheisen og ståltauet graver frem malmen.

Se [skraper].

Bryte ned løse stein eller malmblokker fra ortsider og tak.

Jernkile som brukes for nedkiling av vanskelige blokker [skrote].

Stoffet fremstilles ved å la vanlig bomull ligge i noe over et døgn i en blanding av svovelsyre og salpetersyre. Etter utvasking med vann og tørring har den forandret sine egenskaper og eksploderer nå ved slag. Oppfunnet i 1845.

CoNO2. De gasser som dannes ved detonasjon og forbrenning av sprengstoff.

Grovt, sterkt papir brukt til kruttpatroner. Før patronen ble fylt med krutt, ble papiret gjerne innsatt med talg el annet fett slik at den kunne brukes i fuktige borhull.

Lading og avfyring av sprengstoff.

Slagg er avfallsproduktet inneholdende urenhetene som skilles ut under smelteprossene av blant annet kobbermalm. Kalles «slegg» på Røros.

Ort drevet på skrå.

(Sletter) i steinen er enten sidesletter, undersletter eller oppskytende flater, som avviker fra steinens kløving eller båndenes strøk. Undertiden avskjærer de en gang.

En synk som er drevet på skrå ovenfra.

Finknust vasket malm. Kommer muligens fra tysk «Schlick» (norsk = sørpe).

Eldre betegnelse på smelteverk (særlig om bygningen hvor selve smeltingen foregår).

Tysk = «Schmelzer». Smeltehyttearbeider som smelter malmen.

Se [leiested].

Kraftoverføring med stenger som beveget seg frem og tilbake, horisontalt eller vertikalt.