De første arbeiderne

Noen av de første innflytterne til Røros ble nok kommandert hit, slik privilegiene ga anledning til, men den største andelen arbeidere kom nok likevel frivillig. Man må huske at det var stor befolkningsøkning i bygdene på 1600-tallet, og de gamle jordbruksbygdene kunne ikke brødfø alle. Yngre bondesønner, leilendinger og husmenn ble tvunget til å ta arbeid andre steder, og det nye Rørosverket hadde bruk for arbeidskraft.

Etter hvert som det vokste opp en liten sivilisasjon på Rørosvidda, kom det arbeidere og funksjonærer som hadde med seg både kone og barn, og de som ikke hadde familie fra før, hentet seg koner utenfra.

Størsteparten av innflytterne kom fra de nærmeste nabobygdene, helst fra Gauldalen og Nord-Østerdalen. Det kom også mange fra Jämtland og Härjedalen, og fra mer fjerntliggende bygdelag. Noen få, helst funksjonærer, kom fra tyske bergverksdistrikter. De som flyttet til Røros tok med seg en ku eller to, og gjerne en hest eller kjøreokse. Feholdet ble snart en nødvendighet og en selvsagt ordning for de fleste på Røros, både for presten og direktøren og for den vanlig arbeideren. Storfolk kunne ha en betydelig bøling, men folk flest hadde fra et par til 3-4 kyr. Dobbeltstillingen som verksarbeider og småbruker var en nødvendighet for folk flest, og også en fordel for Verket.

Verksarbeiderne fikk rett til en måneds ferie eller permisjon hver sommer, for at de skulle kunne ta seg av gårdsbruket og fôrhøstingen. Folk som slo seg ned her bygde fjøs og stall ved siden av stuebygningen, og de ryddet jordteiger omkring Bergstaden. Den tettbygde byen lå etter et par generasjoner som en landsby på en stor, grønn grasvoll. Om sommeren ble fjellbeitene utnyttet, og det ble ryddet setervoller i liene omkring byen, hvor familiene bodde om sommeren. Dessuten høstet folk gras som vokste naturlig på myrene og i skogen, og de høstet reinslav i høyfjellet. Mange opprinnelige setervoller utviklet seg til å bli virkelige gårder etter hvert som folketallet vokste, og flere og flere bosatte seg fast omkring i distriktet rundt Røros.

Familienavn på Røros

I 1640-årene strømmet det til med folk basert på det behovet Røros Kobberverk hadde for arbeidskraft. Det var naturlig å hente fagfolk fra andre gruvemiljø, både norske og europeiske. I tillegg kom folk fra bygdene omkring som søkte seg til betalt jobb.

Familienavn fra de nærmeste bygdene er blant annet Aalen, Graftås, Almås, Buvik, Stuedal, Tydal, Selboe, Selbygg, Indset, Kvikne, Bjørgum, Tolgen, Tønseth, Tyldal, Koppang, Opdal og Guldal. Fra Mørekanten har vi Norfjor og Romsdal. Andre navn fra de omkringliggende områdene er Hedmark, Melhus, Inderøy og Schiørdal. Etternavnet Vallers og Hole er eksempel på navn fra fjernere steder.

Fra Sverige, spesielt fra Jämtland og Härjedalen, var innvandringen omfattende på 1600-tallet. Et stort antall kjente slekter i Røros, som for eksempel slektene Dille (fra Oviken), Ryen, Aasen, Hallden (Hallen), Hägglund, Kielsberg (fra Berg), Spell, Jamt (Jemt, Jempt), Herdal, Bendtz, Swartz, Blix, Svensk (Svenske), Funäsdal og Sjøvoll har sin opprinnelse i disse innvandrergruppene. Andre svenske navn er handelsmenn som Amneus, som fortsatt eksisterer som landets nest eldste bokhandel, og Engzelius som fortsatt driver handelsvirksomhet.

Fra Tyskland kan nevnes Prytz, Prøsch, Tax, Hartz, Haas (ble etter hvert til Aas), Stengel, Sommer, Ræhder, Knop, Kock, Lossius, Irgens (Jürgens), Wessel, Møller (Müller) og Møllmann. Noen av disse navnene finnes ikke lengre på Røros.