Barokkorgelet

Røros kirkes barokkorgel har blitt restaurert av orgelbygger Gunnar Fabricius Husted, Fredensborg i Danmark. Arbeidet måtte av økonomiske årsaker deles opp. Første etappe ble gjennomført allerede i 1984 og gjaldt belgverket samt provisorisk reparasjon av vindlade (ventilkasse i orgel, red.anmrk.) og mekanikk. Selve hoveddelen av arbeidet måtte vente helt fram til 1994 før finansieringen var ordnet etter en kolossal lokal innsats. Denne delen besto da av full restaurering av det hele, bortsett fra belgene, som det nå ikke var nødvendig å gjøre noe med, og tungestemmen, som først kunne fullføres i 1996.

Konsulent siden 1991 var Corn. H. Edskes, Nederland. Dermed har det andre av våre mest kjente barokkorgel blitt satt i stand. Først ut var Joachim Wagners orgel fra 1739-41 til Trondheim domkirke. Dette instrumentet ble restaurert av Jürgen Ahrend i 1993-94.

Det framgår av boka "Norsk Orgelkultur" (Oslo 1987), at Røros-orgelet er et 1600-tallsinstrument. Denne misoppfatningen går opprinnelig tilbake til den orgelinteresserte arkitekten Frederik Konow Lund, som under et besøk på Røros i 1939 slo fast at det dreier seg om et orgel fra 1600-tallet. Men misoppfatningen ble styrket ved det faktum at arkivarbeid opp gjennom årene ikke hadde gitt grunnlag for noen annen oppfatning: Den første kirken på Røros hadde orgel på slutten av 1600-tallet, mens arkivgranskingen så langt ikke hadde gitt indikasjoner på at dette instrumentet noen gang ble skiftet ut.

Et avvikende synspunkt var det først Corn. H. Edskes som kom med etter å ha undersøkt Røros-orgelet i 1991. I rapporten etter besøket slår han fast at orgelbyggeren, som han mener må ha vært norsk, nok har kjent til importerte 1600-tallsintrumenter, men at Rørosorgelet ikke er bygd før omkring 1690 og neppe senere enn ca. 1740. Edskes synspunkt blir deretter stadfestet av Hans Jacob Tronshaug, som etter systematiske søk i Statsarkivet i Trondheim i perioden 1991-93 fant en rekke nye opplysninger, som sammen med observasjoner på instrumentet gjorde det mulig å fastlegge orgelets historie i store trekk og på denne bakgrunnen å bli enige om en restaureringsplan. Og ikke minst gjorde Tronshaug det mulig for første gang å fastslå orgelets byggeperiode til 1740-42.
Navnet på orgelbyggeren ble derimot ikke funnet.