Nordgruvefeltet

Nordgruvefeltet er et fjellområde med flere nedlagte gruver ca 13 km nord-nordøst for Røros. Gruvene ble drevet av Røros Kobberverk, hvor det ble brutt hovedsakelig kobbermalm og svovelkis i årene 1657 til 1945, samt sinkmalm i årene 1973-77. Blant gruvene i Nordgruvefeltet finner vi følgende:

• Arvedalsgruva (1657-1714 og 1895-1945)
• Christianus Sextus (1723-1940)
• Kongens gruve (1736-1945)
• Muggruva (1774-1919)
• Rødalen gruve (1916-26 og 1930-45)
• Fjellsjøgruva (1953-1956)
• Lergruvbakken (1971-1977)

Nordgruvefeltet ligger mellom Røsjøen, Orvsjøen og Glåmos, og inneholdt flere av de viktigste gruvene for Kobberverket. Allerede i 1657 ble det funnet kobbermalm i Orvberget, senere under navnet Arvedalsgruva. Dette var den eldste av gruvene i Nordgruvefeltet og ble drevet til 1714.

I 1723 ble en ny malmforekomst oppdaget mellom Storkletten og Orvsjøen. Denne ble til Christianus Sextus som i første omgang ble drevet til 1766.

I 1735 ble det gjort lovende malmfunn i fjellet ovenfor den da nedlagte Arvedalgruva. Dette ble til Kongens gruve med drift fra 1736, en av hjørnesteinene til Kobberverket. Fra 1849 ble det drevet en stoll fra Arvedals til gjennomslag med Kongens i 1886, og fra da av ble disse to gruvene drevet samlet som Kongens gruve.

Med etableringen av Arvedalslinja i 1886 og videre forbindelse på Rørosbanen ble transporten av malm fra fjellet forenklet, og utvinning av svovelkis ble stadig viktigere for Røros Kobberverk. Det var hovedsaklig kisdrift i Kongens gruve fra 1878, men også Sextus-gruven ble gjenopptatt med kisdrift fra 1891. Fra 1910 overtar den nye taubanen transporten mellom Kongens og Sextus gruvene til Harborg stasjon på Rørosbanen.

Grovt regnet har man til sammen med gruvene i Storwartzfeltet og i Nordgruveområdet hatt en total rågodsmengde av ca. 6 millioner tonn. Innholdet av kobber utgjør ca. 110.000 tonn.

Innholdet av sink kommer opp i omtrent 200.000 tonn og 500.000 tonn hver av jern og svovel.

Bare en liten del av dette materialet ble nyttiggjort, og store mengder av kobber, sink, jern og svovel ble i årenes løp skeidet, vasket, brent eller forslagget bort.