Malmer og mineraler

I 1821 påviste man at en malm som var funnet i Rauhåmmåren inneholdt det nye mineralet kromitt (som ble påvist og bestemt for første gang av en fransk kjemiker i 1797).

Fram til 1939 var det periodevis stor leteaktivitet og skjerping etter det nye mineralet. I den første tiden ble initiativet til letingen tatt av bergassessor Johan Friedrich Wilhelm d`Unker, som hadde startet en fabrikk for framstilling av kromfarge i Christiania. Da også andre begynte å vise interesse for krommalmforekomstene (bl.a. Lorck og Sønner i Trondheim), ble Kobberverket, som selv hadde mutet noen anvisninger, nærmest grepet av panikk, men etter at Dunker, som han senere skriver seg, startet sin nye Leren Cromfabrik ved Leirfossen sør for Trondheim i 1830-årene, ble gruverettighetene til Røros Kobberverk, Dunker og Lorck og Sønner slått sammen og drevet for kromfabrikkens regning. Etter at kromfabrikken ble nedlagt, ble rettighetene fordelt ved en likvidasjonsforretning av 6. september 1886.

Med storhetstid under første verdenskrig, er det fra disse fjellområdene brutt ut ca. 27.500 tonn krommalm. Rørosdistriktet har med dette også vært stedet for de største uttak av krommalm her i landet.

I den samme bergartssonen finnes også mineralet serpentin, som er et omvandlingsprodukt av olivin. Serpentin er et mykt mineral som er lett å forme og har en spesiell og dekorativ egenfarge.

Geologi

Rørosfeltet i geologisk sammenheng er en del av Trondhjemsfeltet med bergarter oppstått under den kambro-siluriske fjellkjedefoldningen for 4-500 millioner år siden. Bergartene ble opprinnelig avsatt i et dyphavsbasseng der tykke lag av sedimenter ble avleiret og undersjøisk vulkanisme bygde opp tykke lag av basalt og andre lavabergarter mellom sedimentene. Den vulkanske aktiviteten tilførte gasser som inneholdt svovel og tungmetaller som jern, kobber, sink, bly, gull og sølv og mange andre elementer.

Under fjellkjedefoldningen ble sedimentene og lavaene utsatt for høgt trykk og høge temperaturer og omvandlet (metamorfisert) til bergarter vi kjenner i dag. Sedimentene finner vi igjen som leirskifer, fyllitt, kvartsglimmerskifer, granatglimmerskifer, hornblendeskifer, sandstein m. fl.; lavabergartene som grønnstein, amfibolitt, tuff o.s.v. Også "intrusiver" – smelter fra jordens dypere lag som størknet før de nådde overflaten – finner vi igjen i lagrekken som gabbroer, serpentinitter, "trondhjemitter", granitter eller omvandlet til gneiser som vanskelig lar seg skille fra gneiser av sedimentær opprinnelse.

De avsatte tungmetallene ble mobilisert, konsentrert og formet til malmforekomster i den samme prosessen, og derfor finner vi gjerne malmene knyttet til de andre bergartene med opprinnelse fra undersjøiske vulkanutbrudd eller jordskorpebevegelser.