Løveapoteket, hus no. 19

Den første eieren man kjenner til er stigeren Peter Grue i begynnelsen av 1700-årene. Apoteket på Røros ble opprettet allerede i 1821, for å forsyne Kobberverkets circumferens (Holtålen, Os og Røros) med legemidler. Det holdt først til nederst i Storgata (Bergmannsgata).

I 1855 kjøpte examinatus pharmaciae Henrik Georg Schamvogel eiendommen for 1.600 spesiedaler, og eiendommen ble flyttet til Mørkstugata 1, hvor det ble værende helt fram til mars 1992. Sønnen Henry Cato solgte i 1873 gården og privilegiet til apoteker Hans Julius Nielsen for 12.000 spesiedaler. Han drev apoteket til 1900, og der solgte han både svisker, rosiner, kandis-sukker og egenprodusert sjokolade.

I mange år hadde apoteket rett til brennevinssalg. Aqua Vita var en gjenganger på laboratoriet de første årene. Apoteker Jørgen O. Selsbak, som arbeidet ved apoteket 1834-40, forteller om karavaner av kullkjørere som kom til Kobberverket. Brennevin måtte de ha når de kom til Bergstaden, slitne og forfrosne.

Også Henrik Ibsen gikk i sin tid i apoteklære i Grimstad. Yngvar Leipart, sønn av Hans Julis Nielsen nevnt overfor, bestyrte Røros apotek fra 1911-1929. Han var også en habil dikter, og hadde en betydelig produksjon på Røros. Hans mest kjente skuespill «Nina» ble oppført på Det Norske Teater i 1926, og fikk meget god kritikk. Han skrev også festskriftet «Røros apotek 1821-1921», en viktig kilde til apotekets historie.

Apotekbygningen er reist av byggmester Ole Ditlefsen Dybdal i begynnelsen av 1830-årene. Den har liggende panel og et vakkert inngangsparti med brede sidepilastrer og en kraftig portal, der gesimsen står som en kontrast til den spinkle vindusomrammingen.

Det var teatermaler Kåre Hegle fra Steinkjer/Oslo ( 1909-1986) som i 1936 utformet veggmaleriene i Løveapoteket, i tillegg til veggmaleriene i Kaffestuggu.