Olavsgruva

Nyberget er den nest eldste av Rørosgruvene. Olavsgruva eller Kronprins Olavs gruve er den nest yngste (gruvemuseet ble åpnet av Kong Olav V den 13. juni 1981, mens Olavsgruva som turistobjekt ble åpnet av statsminister Oddvar Nordli allerede den 26. mai 1979). Malmen ble her påvist med geofysiske målinger og diamantborring i 1936. Åpning og oppfaring av gruven begynte, men full drift kom ikke i gang før i 1940. De tyske okkupantene krevde drift i gruva, men verksledelsen prøvde så godt den kunne å mørklegge de gode malmforekomstene.

Malmen i Olavsgruva ligger delvis under Nyberget, som en vid plate eller linse som faller i sørlig retning på 8-10 grader. I øst-vest har gruven en utstrekning på 450 meter og i nord-sør 550 meter (og en totalstørrelse på ca. 130 dekar, eller 21 1/2 fotballbaner). Det største dypet i sør ligger ca. 60 meter under dagen. Gruven ble åpnet med et slepsynk (skråsjakt) fra dagen, gjennom Nyberget og videre ned til malmen 50 meter under dagen. Faringen eller gangveien ned til Olavsgruva ble også lagt gjennom Nyberget. Under malmen ble det drevet et nettverk av lange transportorter. Fra disse ble det drevet opp stigorter til malmen. Malmen som ble sprengt ut, ble skrapt med elektriske skrape-spell fra strossene og ned i stigortene. Brytingsmetoden i Olavsgruva blir gjerne betegnet som "skrapestrosing med att-setting av fester". Denne metoden skiller seg radikalt fra den primitive og arbeidskrevende driften i Nyberget. I Olavsgruva ble også pressluftborren tatt i bruk. Tre ulike typer har vært brukt i gruven fra den ble åpnet og fram til 1972, da den ble lagt ned.

Stigortene tjente som siloer eller tapporter. Fra disse siloene ble malmen tappet ned i de såkalte sulitjelmavognene, som ble dratt av akkumulatorlokomotiv fram til hovedsjakten og så heist opp i dagen. Senere ble malmen også grovknust nede i gruven, før den ble fraktet opp i dagen. Kobberet fra Olavsgruva, ble fraktet til Smelthytta på Røros med en taubane som gikk fra sjakthuset til flotasjonsanlegget på Storwartz, der det ble framstilt kobberkonsentrat som så ble befordret videre med taubanen til Røros. Denne taubanen hadde blitt flyttet i 1941 fra Muggruva. Den ble opprinnelig anlagt i 1899, 22 år etter at Rørosbanen ble anlagt (1877), og gikk opprinnelig 1.800 meter fra Muggruva til Tyvold.

Driften i Olavsgruva ble innstilt i 1972, og i forbindelse med Bergmannsdagene på Røros i 1976 ble gruven tatt i bruk som en museumsgruve.