Direktørgården, hus no. 17

Den første eieren av hus nr. 17, som man kjenner til, var kolfogd Peter Grue. Ved skiftet etter skog- og kolfogden i 1717 lærer man de urolige forholdene under den Store Nordiske Krig å kjenne. Tre sønner var i utlandet, men man visste ikke om de var i live. Sønnen Nils var i København som løytnant i sjøflåten. I 1730 kjøpte overstiger, senere direktør Leonhard Christian Borchgrevink (1698-1772) huset. Under felttoget 1718-19 var den unge Leonhard kunnskapsmann eller spion for de norske styrkene. Det var her Linné bodde under sitt Rørosbesøk sommeren 1734. Av den store barneflokken (sønnene ble kjente bergmenn) var det datteren Catharina som arvet gården da faren døde i 1772, og hun fikk samtidig hånd om gården nedenfor. I 1780-årene bygde hun det våningshuset som fremdeles står på de to gamle gårdstomtene. Hun arvet også sin formuende forlovede, Theodorus Møllmann.

Jomfruen førte et herskapelig hus. Da Frederik VI som kronprins besøkte Norge sommeren 1788, bodde den kongelige gjest hos henne under sitt opphold på Røros. Hun var Bergstadens mest representative vertinne, og Frederik forærte henne et kaffe- og teservise i porselen som takk for gjestfriheten.

Catharina Borchgrevink drev stort gårdsbruk med seter i Mølmannsdalen, sørøst for Røros. Hun hadde 3 hester, 2 kjøreokser og 17 kyr i 1804. Den formuende damen, som levde fra 1730 til 1804, var svært velstående og var kjent som en velgjører. Hun testamenterte før sin død, 74 år gammel, 2.000 riksdaler til skolen på Røros. Hun hadde da ligget til sengs i seks år på grunn av gikt. Etter hennes død kom gården på salg, og partisipantene i Røros Verk kjøpte nr. 17 til direktørbolig i 1813. Her overnattet prins Christian Frederik i februar 1814, og Karl Johan og prins Oscar i september 1815. Direktørene bodde her fra Joachim Fr. Daldorphs funksjonstid, han var en diplomatisk kongevert, til Jacob Pavels Friis sluttet som den siste innehaver av den gamle direktørstillingen i 1888.

Etter direktørenes dager har funksjonærer og sogneprestene bodd i nr. 17. Den var prestebolig fra Johannes Siqvelands embetstid 1894-1908 til Konrad Oudenstad flyttet ut femti år senere. Direktørgården ble kjøpt i 1939 av kommunen, som bruker den som Rådhus idag.

Jomfru Catharina Borchgrevinks bygård fra 1780-årene er vakkert restaurert, og det er kanskje Røros mest fornemme hus. Fasaden mot gata er hele 32 meter, og tomta er 63 meter dyp. Hovedhuset, som er 340 m2, er et enkeltromshus med nøyaktig like store, gjennomlyste stuer på 45 m2 på hver side av midtgangen. Ved siden av disse er to kammer. På nordsiden av tomta er en sidefløy, og bakenfor den fjøs og låve. Fasaden er preget av novkassene som danner pilastrene, og inneslutter et felt på fire vinduer. Inngangsdøra har et rektangulært overstykke med Verkets emblem omgitt av hengende kranser.

Bygningen ble fredet den 16.10. 1940.