Langs-stuggu eller Løssi-stuggu

Den første beboeren av denne stuen, som også er oppsatt av eldre materialer, var enken etter en gruvearbeider. Hun måtte nok forlate hjemgården etter at mannen døde og flytte til Sleggveien. Her bodde hun sammen med en av døtrene sine.

Senere bodde det en anleggsarbeider med kone og barn i huset. Det var Langs-Johannes, som bl.a. arbeidet på jernbaneanlegget i 1870-årene (Rørosbanen ble anlagt i 1877).

Fargen på vindusomrammingene og døren er sink-basert grønnfarge. Pigmentet denne fargen var basert på var en periode populær, blant annet p.g.a. en gunstig pris. Samtidig var slik farge (sink-basert) et bedre valg på Røros, siden blant annet blyfarge (slik som i blyhvitt) ble angrepet av svovelrøyken fra Malmplassen og raskt ødelagt. Sink-basert farge hadde en bedre holdbarhet.

Til sist bodde en av byens store originaler i huset. Det var den ugifte urmakeren og gravøren Wilhelm Moe.