Svend Aschenberg

Svend Aschenberg ble født i Molde den 27.9.1769, der faren Lars var toller etter å flyttet dit fra Trondheim. Familien kom opprinnelig fra Moholt, der bestefaren til Svend, Eilif Larsen Geving, var gårdbruker. Selve gården ble før kalt «Asken». Navnet ble senere latinifisert til «Aschenberg» - familienavnet til Lars og sønnen Svend.

Svend Aschenberg vokste opp hos foreldrene i Molde og bodde der inntil han var 14 år. Aschenberg var en av de mest særpregede prester som Bergstaden har hatt, og fortellinger om gammelprosten lever i folkeminnet og litteraturen den dag i dag. Det blir bl.a. sagt at Johan Falkberget (1879-1967) baserte romankarakteren Benjamin Sigismund i boken "Den Fjerde Nattevakt" på Aschenberg.

Maler: Mathias Stoltenberg. Foto: Lars Geithe, 2013 © CC-BY-SA

Aschenberg ble dimittert fra Katedralskolen i Trondheim i 1787. Etter sin teologiske eksamen i 1791 fortsatte han sine studier og undervisning i hovedstaden. I 1794 ble han utnevnt til sogneprest for Mo i Telemark. Han giftet seg med sin ungdomskjæreste Gjertrud Junghans, hvis far var klokker og kateket ved Domkirken i Trondheim. Aschenberg ble samtidig ordinert av biskop Johan Christian Schønheyder. I 1806 ble han utnevnt til sogneprest på Røros. Hans forgjenger hadde solgt presteboligen til kjøpmann Morten Leigh, og Aschenberg kjøpte gård nr. 30 i Bergmannsgata. Dette store, treetasjes huset var bygd av oberst Michael Wide. Aschenberg bodde her til sin død i 1845.

Svend Aschenberg var gift to ganger. I sitt første ekteskap fikk han 6 barn, og i sitt andre med enken Malena Kjelsberg, født Aasen, fikk han en sønn, Svend, som også ble prest.

Presten var den store familiefaren på Røros. Hans svigersønner var overstiger Knud Olsen, berglege Otto Stengel og Kolfogd Faste Krog på Bergstaden, hytteskriver Hans Aas på Tolga og prost Julius Fr. Paludan på Tynset. Sønnen Lauritz var kapellan hos faren. Aschenberg kan kalles den siste av 1700-tallets prester på Røros. Han var opplysningsmann og rasjonalist, en kunnskapsrik herre med et praktisk grep på problemene, og med en virketrang som omfattet hele bergsamfunnet. Han ble materialskriver og postmester ved Røros Kobberverk og vikarierte som bergkirurg og politimester. Han la ned mye arbeid i skolekommisjonen og han ble også med i formannskapet som Røros' andre viseordfører. Han ble i tillegg valgt to ganger som stortingsmann fra Søndre Trondhjems amt.

Først og fremst var Svend Aschenberg skolemann. Både i allmueskolen og ved Røros Verks kadettskole utførte han et meget godt arbeid. Biskop Peder Olivarius Bugge besøkte Røros flere ganger, og han roser Aschenberg som taler og skolemann i sin visitasbok, enda han ikke hadde den største sympatien for ham. Ellers var den gode biskop ofte subjektiv i sine dommer - både krass og ensidig.

Svend Aschenberg gjorde det godt på Røros; han ble prost i Dalernes prosti, og han var også en god økonom. Kong Carl Johan besøkte Røros i 1818 og 1835, og begge ganger fant han stort behag i sogneprestens veltalenhet. Etter kroningen i Trondheim i 1818 ble Aschenberg utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneorden, og i 1826 ble han medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I sin lange embetstid opplevde Aschenberg mange forandringer, enda Røros ikke ble utsatt for dramatiske hendelser under Napoleonskrigene. Under oppholdet til prins Christian Fredrik på Røros i februar 1814 mottok han det første offisielle eksemplar av Kieltraktaten. Foreningen med Sverige i 1814 og freden ble nok hilst med glede i grensebygdene og på handelsstedet Røros. Politikeren Aschenberg kom på Stortinget, og han var med å innføre Formannskapsloven i 1837 som praktisk kommunemann på Røros.

I hans siste embetsår feiret Verket sitt 200-årsjubileum søndag den 18. august 1844. Prosten var da syk, og sønnen Lauritz forrettet gudstjenesten. Svend Aschenberg døde våren 1845, og få dager etter døde også hans sønn Lauritz. De ble begravet samme dag og stedt til hvile på Røros kirkegård.