Aspaasgården, hus no. 162

Aspaasgården på Flanderborg ble bygd tidlig på 1700-tallet og overtatt av Trøndelag Folkemuseum (Sverresborg) i Trondheim i 1913. I 1917 ble gården også fysisk flyttet til museet. Denne gården var opprinnelig en bergmannsbolig, og den første eieren vi hører om er Bent Anderssen (1676-1766).

I 1790-årene sørget snekker og konstknekt ved Kobberverket, Per Andersen Indset, for en betydelig ansiktsløftning på gården. Han jobbet sammen med Peder Ellingsen (som bl.a. skar ut alterringen i Røros kirke) og Svend Aspaas ved oppførelsen av Røros kirke 1780-84. Muligens hentet han inspirasjonen til utformingen av sitt eget hus fra de rike borgernes hus i Trondheim, slik som Stiftsgården, Waisenhuset og Bakke gård   og skapte et barokkhus med midtark og paneling på fasaden, samt rike detaljer ved vinduer og dører. Han har også laget rokokko-detaljer, mens interiørene er preget av kraftig belisting og fyllingspaneler. Det var dessuten vanlig med omfattende gjenbruk av bygningsmaterialer på Røros, og Aspaasgården er satt sammen av minst fire forskjellige hus.

Gården var en av de første som ble omtalt av en riksantikar som kom til Røros. Bergstaden hadde fram til 1891 blit nokså ignorert av kulturminnevernere og byråkratene i Oslo, men dette endret seg i større grad etter at Rørosbanen var ferdig anlagt i 1877, og som brakte med seg mange nye impulser. En av disse impulsene var utbredelsen av Sveitserstilen på bl.a. maling, dører og vinduer på Røros.

Hovedbyggningen ble tatt ned og flyttet til Trondheim i 1917. Dette var det eldste huset i gårdsanlegget som ble oppført på slutten av 1700–tallet. Ferdastallen og skjæle er byggd en gang mellom 1846-1899, mens fjøset og stallen er bygd en gang mellom 1846-1856. I 1841 skjøter Berit Henriksdatter gården til sin sønn Jon Pedersen Knof (1811-1893, også kjent som Tysk-Jo) for 700 spesiedaler. Han solgte gården til Rasmus Halvorsen Aspaasen gang etter 1855. Rasmus kone, Albertine Aspaas, var i lengre tid handgjerningslærerinne ved Røros folkeskole, og det var hennes svigersønn, kjøpmannen Lars Skancke, som senere overtok gården og solgte hovedbygningen til Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag i 1913.

Etter at Aspaasgården ble flyttet til Sverresborg i 1917, gikk det noen år før Lars Skanckes sønn Alf bebygde tomta med en verkstedsbygning som sto ferdig i 1936. Den ble da en del av handelshuset Lars Skancke som hadde blitt etablert i 1874. I andre etasje drev Alf skinnindustri med produksjon av vesker, ransler, soveposer m.m. En smie befant seg i første etasje og produserte blant annet lysestaker og lamper av hestesko, lampekroner, askebegre, vedkjeler og sigarettholdere og ga arbeid til mellom 20-30 mann.

Smia gikk konkurs i 1976 og plassen står nå ubebygd med unntak av en uthusrekke som ble gjenbygd etter gammel modell i 2010. Tomta brukes idag til parkeringsplass.