Om kobber

Kobber er et tungmetall med tetthet 8,92 g/cm3 og utgjør 0,0045% av jordskorpen. Det har en eiendommelig rødfarge, er temmelig mykt, seigt og strekkbart. Det smelter ved 1.083°C og koker ved 2.567°C . Kobber har navnet etter øya Kypros i Middelhavet, hvor det allerede i oldtiden var stor gruvedrift. Sammen med sølv og gull er det av de metallene som har vært lengst kjent av menneskene. Kobber inngår i legeringene bronse (m. tinn, forhold ca. 90/10) og messing (m. sink).

Bronsealderen i Norges historie bør defineres gjennom funn av importert råvare for bronsemetall og ferdigstøpte gjenstander. Muligens ble noe norskprodusert kobber brukt, men det ble aldri fermstilt tinn her i landet til å legere kobberet med.

På grunn av sine mange nyttige egenskaper har kobber et bredt bruksregister. God ledningsevne og formbarhet (lar seg trekke ut i tråder eller valses til plater) gjør det ettertraktet til elektriske apparater. Kobber var lenge enerådende i elektriske kabler, men erstattes nå ofte av aluminium, som er lettere og billigere, men er en dårligere leder.

Kobber danner en rekke mineraler. De fleste er svovelforbindelser (sulfider), og det viktigste er kobberkis, CuFeS2, som er utbredt i våre kisforekomster. Kobberinnholdet er, sammen med sink, bly og sølv, den viktigste økonomiske årsaken til drift på slike komplekse malmer. Eksempler kan være Røros, Løkken og Sulitjelma. Flere av disse malmene ble i en hundreårsperiode fra ca. 1870 også drevet for uttak av svovelkis. Derfor ble kobberproduksjonen undertiden større enn den ville ha vært om forekomsten bare kunne drives for kobberets skyld.

Noen av landets nikkelforekomster inneholdt ofte like mye kobber som nikkel. Flere av dem ble også startet som kobbergruver og har gitt betydelige bidrag til kobberproduksjonen her til lands. Landets eneste gullgruve til nå, Bidjovagge i Finnmark, startet også som kobbergruve. I dag er de fleste kobberforekomster i Norge tømt, men det arbeides alvorlig for å finne metoder som fortsatt kan utnytte restmalmen, selv om den er mager og ikke lønnsom for tradisjonell drift.

Leksikon

Kobber
Cu, lyserød, seigt, strekkbart, temmelig mykt I-, II- og sjelden III-verdig metall. Ordenstall 29. Senlatin: cuprum, eller: aes cyprium, 'Erts fra øya Kypros'.

-glans
Mineral, kjem. kobbersulfid, Cu2S, chalkosin.

-gull
Tombak. Kobber-sink legering for uekte smykker. Fransk: 'tombac', 'tombak', 'prinsmetall' - spansk: 'tumbaga' - fillipinsk: 'Tagalog tumbaga' = Blanding av gull og kobber.

-irr
Fransk: 'Verdigris', oksydert, 'rustet' kobber.

-kis
Messinggult mineral. Kobber-Jern sulfid, CuFeS2.

-oksyd
Rødkobbererts.

-skum
Rombisk kobber-arsenikk mineral. Forvitringsprodukt, tirolit.

-skifer
Svart bitumenholdig skifer med opp til 3% gehalt kobber og små mengder edelmetaller. -spat
Malakitt.

-vitriol
Blått, triklinsk kobbersulfatmineral. Kobber-(II)-sulfat.

Kobber er omtrent det 25. vanligste elementet i jordskorpen, vanligvis i sammenheng med andre metaller, som f. eks. sølv, gull, bismut og bly. Selv om kobber finnes i de fleste steder i verden, så er den største forekomsten å finne i Andesfjellene i Chile, i form av porfyritt (gammel-vulkansk bergart) kobber.