UNESCO og verdensarven

Etter Kobberverkets konkurs var det stiftelsen Rørosmuseet som tok over administrasjonen av eiendelene til Verket.

I 1980 ble Røros Bergstad, som er et resultat av Kobberverkets 333-årige historie, tatt opp på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner med følgende begrunnelse:

«Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.»

Hva er en verdensarv?

Noen av stedene på UNESCOs verdensarvliste er av så stor betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten. Verden har derfor et felles ansvar for å ta vare på disse stedene for kommende generasjoner. UNESCOs verdensarvoppdrag er blant annet å oppmuntre land til å signere Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, tilby nødhjelp til verdensarvsteder i umiddelbar fare og oppmuntre til internasjonalt samarbeid om vern av verdens kultur- og naturarv.

Utvidelse av verdensarven

I 2010 ble verdensarvområdet utvidet med flere verdier som ligger i den gamle Circumferensen, Røros Kobberverks privilegieområde som går 45.2 km i alle retninger, med sentrum i Gamle Storwartz gruve. Blant de nye verdensarvverdiene i denne «buffersonen» finner vi:

• Bergstaden og kulturlandskapet, som omfatter det bynære landbruket og de viktigste kulturminnene fra gruvedriften ved Storwartz- og Nordgruvefeltet.


• Femundshytta og det industrielle landskapet rundt - her menes ruinene etter smeltehytten, en vannregulering og samfunnet som vokste opp rundt. Etter 50 års drift i Røros Kobberverk rundt år 1700 var all skog i nærheten av Røros uthogd og nye smeltehytter ble bygd i skogområdene lenger unna. Den lange distansen mellom gruvene og smeltehyttene er karakteristisk for driften på Røros, med Femundshytta som et eksempel.


• Vintertransportruten fra Tufsingdalen, over Korssjøen og videre til Røros var en forsyningsrute som var enormt viktig for området. Gruvedriften skapte et stort behov for kontinuerlig transport, og fram til ca. 1880 ble mesteparten av transporten utført om vinteren - med hester eller okser og sleder over islagte elver og innsjøer.

Verdensarvrådet

Det er blitt dannet et Verdensarvråd for Røros Bergstad og Circumferensen som skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. Rådet skal initiere bruk av verdensarvstatusen til beste for hele Circumferensen. De som er med i Verdensarvrådet er ordførerne i Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommune. I tillegg kommer politisk oppnevnte representanter for Sametinget samt Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommune. Observatører med forslags- og talerett innbefatter representanter for MIST, Rørosmuseet, Hedmarks Fylkesmuseum AS v/Nord-Østerdalsmuseet, Destinasjon Røros, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og i Sør-Trøndelag, i tillegg til Kulturminneforvalter Røros kommune.

Verdensarv i Norge

Her følger en oversikt på alle områder og objekter i Norge som er på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kultur- og naturminner.

1. Bryggen i Bergen (1979)
2. Urnes stavkirke (1979)
3. Røros Bergstad og Circumferensen (1980/2010)
4. Helleristningene i Alta (1985)
5. Vegaøyene i Nordland (2004)
6. Struves meridianbue med Meridianstøtten på Fugleneset i Hammerfest (2005)
7. Vest-norsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)
8. Rjukan-Notodden industriarv (2015)