Kjerkgata

Hovedgate nr. 2 på Røros er Bergstadens forretningsgate, og Kjerkgata (eller "Litjgata") fikk sitt nåværende utseende i 1870- og 80-årene, for da ble det innredet forretningslokaler i mange hus. For over hundre år siden var nesten hver eneste gård her handels- eller ferdasgård.

Fram til 1920-åra var navnet Kirkegaden. Ved slutten av 1920-åra var det gatedåp, og da fikk gata sitt nåværende navn. I 1963 var det ny gatedåp, og det ble en del stridigheter om valg av navn på de to hovedgatene. Flertallet i gatenavnskomiteen mente at Kjerkgata burde beholde sitt opprinnelige navn, fordi dette hadde festet seg hos folket. Derimot mente mindretallet at gata burde hete Peder Hiortsgata, fordi "de menn som er opphavet til samfunnet her oppe på fjellet først og fremst bør minnes. Kjerkgata burde hete Peder Hiortsgata fordi gata fører opp til "Bergstadens Ziir" som er Peder Hiorts stolte verk, sammen med opprettelsen av Hiorts stiftelse. Dessuten har han selv bodd i denne gata som også fører til Hiorts kapell. Vi finner det naturlig at navnet til en så markant personlighet i vår historie blir knyttet til en av hovedgatene, og da nettopp denne".

Johan Falkberget skrev et brev til navnekomiteen der han støttet mindretallet. Han skrev bl.a. at "alle byer har en kirkegate, navnet er så og si kollektivt". Dessuten mente han det var galt å si at Kirkegaden var dens opprinnelige navn, fordi navnet ble til da den første kirka ble bygd. Bergstadens aller eldste stedsbetegnelse var "Plassen". Folk sa de skulle "åt Plassa". Han poengterte også at navnet Kjerkgata ikke hadde festet seg blant folk, for i dagligtalen sa en Litjgata. Falkberget mente at Peder Hiort, som var en så betydningsfull historisk person for Røros, burde få en større gate kalt opp etter seg.

Mindretallet i gatenavnskomiteen med støtte fra Johan Falkberget, fikk ikke gjennomslag for sitt forslag. Gata ble hetende Kjerkgata, som er en omskrivelse av Kirkegaden til rørosdialekten.

Kjerkgata begynner ved det gamle, sentrale knutepunktet og gatekrysset med Stengel-veta og Peder Hiort-gata, Nilsenhjørnet. Det var baker Paul Odin Nielsen som ga navn til gatekrysset Nilsenhjørnet. Han kjøpte hjørnegården i 1886 og startet bakeri.

Om noen av husene

Hus nr. 51 er idag bygget til Røros Sparebank fra 1973. Hus nr. 60 er en av de eldre forretningsgårdene på Røros, her etablerte Carl Z. Amnéus sin assorterte landhandel i 1839. Han var født i Östersund, kom til Røros som handelsbetjent hos madame Leigh, og begynte så sin egen forretning med bøker, matvarer, øl, vin og isenkram. Amnéus hadde også filial i Funäsdalen, og han var en drivende kraft i byggingen av den nye mellomriksveien i 1851-54. Collett Johansens gullsmedforretning, er som de andre Kjerkgata-gårdene en gammel eiendom. I begynnelsen av 1700-årene bodde hytteskriver Diderich Hiort her, og de neste eierne var bergkirurg Johan Paul Kleffel og bergrevisor Adolph Bendz.

I de radikale Rørosbygdene er samvirkebevegelsen over hundre år gammel. Bergstaden fikk sin første forbruksforening i 1868. Røros kooperative selskap kjøpte i 1909 hus nr. 70, hjørnegården diagonalt overfor Nilsenhjørnet, som til på 80-tallet var kjernen i Samvirkelagets store kompleks.