Irgens-epitafiet

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens (1607-1659) og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Ukjent maler (1668?). Foto: Birger R. Lindstad (NIKU), 2001 ©

Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

Maleriet fra ca. 1670 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det:

P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi / Doctoris / Johannis Ivrgens / Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi / Cineres / Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana / Superstites filii decem tres filiae / decemqve nepotes / devenerantur.

Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger:
"Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet."

Foto: Anne T. Winterthun (NIKU) ©

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.
I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Ukjent maler

Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten. Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene.

Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam.

Overmalingen

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de to ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller. Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse. "Moderniseringen" blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over to betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet. Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å "modernisere" portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth.

Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i to. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært to separate portretter. Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken. Den 15. august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De to opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til ett lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret.