Interiøret i den nye kirka

Kirken ble bygd i perioden 1780-84. Det var Røros Kobberverk som bygde kirken, og som bekostet byggingen av et guds hus med ca. 1600 sitteplasser på Røros. Kirketårnet rager 49 meter over bakken og ruver over de lave hustakene. Kirken er en steinkirke, men med tretak og treinteriør, hvor listverk og andre detaljer er staffert med grå-blå marmorering. Det er bygd utvendige trappehus som fører opp til galleriene, hvor de fattigste ble plassert. Nede i kirkerommet ble kjønnene delt - i mannsside (høyre) og kvinneside (venstre). Her satt de kondisjonerte fremst, for deretter å måtte plassere seg bakover i rekkene - rangmessig.

Hovedarkitekt: Peter Leonard Neumann fra Trondheim.
Byggeleder: Henning Floer (overstiger ved Kobberverket).
Murmester: Svend Aspaas (underbyggmester ved Kobberverket).
Ansvarlig for trearbeidene: Peder Ellingsen (overbyggmester ved Kobberverket).

Byggekostnad: 23.000 riksdaler (årslønnen til en gruvearbeider lå da på ca. 50 riksdaler - altså 460 årslønninger for å bygge én kirke). Kobberverket hadde på denne tiden så store overskudd at de kunne ha bygget 3-4 lignende byggverk hvert år. I 1865 ble kirken overdratt til menigheten fra Røros kobberverk - som så seg nødt til å bekoste to vedovner til oppvarmingen i 1888.

1. Bildet øverst på den høyre siden forestiller malmfinneren Hans Olsen Aasen. Malt av Peder Andersen Lilje (død 1711).
2. Bildet øverst på den venstre siden forestiller Lorentz Lossius, som var Kobberverkets første direktør. Han var utdannet bergingeniør og kom til Røros fra Kvikne verk. Han var født i Tyskland. Bildet er malt av Peder Andersen Lilje, ca. 1670.
3. Bildet nederst på den venstre siden forestiller gammelkjerka på Røros, oppført i 1650-51. Den var plassert rett utenfor den nåværende kirkeporten. Det var en såkalt basilika-kirke.
4. Bildet over maleriet av gammelkjerka forestiller Peder Ditlevsen. Han var den første presten på Røros. Røros fikk sin egen prest i 1662. Før det var Røros et anneks under Haltdalen soknekall. Malt av Peder Lilje.
5. Bildet nederst på høyresiden viser Peder Hiort, Kobberverkets direktør da den nåværende kirken ble bygget. Han studerte egentlig teologi, men begynte å arbeide for Verket som proviantskriver og endte opp som direktør. Forøvrig den eneste innfødte Rørosingen som fikk denne stillingen. Malt i 1940 av R.M. Bye.
6. Bildet øverst til høyre for nr. 2 forestiller Johan Falkberget (1879-1967). Hans mest kjente verk: Den fjerde nattevakt, Christianus Sextus og Nattens brød. Ble ved en anledning nominert til Nobels litteraturpris. Malt av Harald Dahl.
7. Bildet under nr. 6 og til høyre for nr. 4 på den høyre siden forestiller Svend Aschenberg. Han var prest på Røros i begynnelsen av 1800-tallet. Han var sannsynligvis den levende modellen til Benjamin Sigismund i Johan Falkbergets "Den fjerde nattevakt".
8. Alteret står foran altermaleriet.
9. Altermaleriet bak alteret viser innstiftelsen av nattverden. Det var på plass i 1792. Malt av Johan Jørgen Lyng (1756 - 1793).
10. Prekestolen over alteret ble skåret av Peder Ellingsen.
11. Barokkorgelet over prekestolen ble kjøpt inn brukt til den gamle kirken. Det ble bygget i 1742 på Røros. Orgelet har ti piperekker med tilsammen 500 piper.
12. Om fanene på hver sin side av orgelet: Gruvearbeiderne var fritatt for ordinær militærtjeneste. Til gjengjeld hadde Kobberverket et bergkorps som var rekruttert av frivillige. Bergkorpset var delt i to kompanier: Et gruvekompani og et hyttekompani. Kompaniene hadde hver sin fane. Den lyse fanen tilhørte hyttearbeiderne og den mørke gruvearbeiderne. Fanene ble anskaffet til bergkorpset av "Røros geverkskab" i 1778. På begge faner kan sees Christian den 7's emblem, samt kobberverkets merke og den norske løven. I tillegg er det avbildet berget med kobberforekomstene, en smeltehytte i drift og en bergsoldat. Begge fanene har innskrifter. På den lyse fanen: "Den Røraaske Bergmand som Daglig Maae Ild og Døden For Øÿen Skue, Han Frÿgter eÿ Døden endog mit i Krigens Ild Lue." På den mørke fanen: "Mod Troskab Taperhed Fandt Friderich Den Fierde Blandt Norske Berger da Hans Fiende var Stærk, Mod Troskab Taperhed Blir Christians Gierde Og Norske Berg Mænd Skal Forsvare Røraas Værk." Under på begge står følgende: "Behjertede Bergmand Frivillig Sig Skriver Til Fanen Som Participantskabet Giver - 1778."
13. Over orgelet ser man monogrammet til Christian VII, som var dansk-norsk konge på den tiden kirken ble bygget.
14. En 'F' på hver sin side av orgelet er symbolene til kronprins Fredrik VI.
15. Lysekronene er av smijern og henger fra det ca. 14 meter   høye tønnehvelvet. De er hamret i Trondheim og forkobret i smeltehytta på Røros. De kom til kirken under 1. verdenskrig.
16. På hver side av prekestolen var det reserverte plasser for prestens familie.
17. Bak gardinene langs veggen på kirkens høyre og venstre side var det plassert stoler som ble auksjonert bort en gang i året. De som la inn høyeste bud på hver enkelt stol, hadde fast plass i ett år framover. Pengene gikk til driften av kirken.
18. Akantusrankene nære gulvet i alterringen er skåret ut av Peder Ellingsen. På baksiden av alteret finner man et dobbeltportrett av Dr. med. Johannes Irgens (direktør 1651-59) og hans hustru Elisabeth Arnisæus (hun var datteren til livslegen til Christian IV). Utført av en tysk maler. Peder Lilje foretok visse endringer.

Oppbyggingen av alterseksjonen er uvanlig. Det finnes en religiøs forklaring på plasseringen av prekestolen og orgelet: Nede ved alteret foregikk sakramentene. Fra prekestolen ble ordet forkynt, og i bibelsk betydning står ordet over sakramentene. Orgelet er grunnlaget for lovsangen, og den står over alt det andre, for det er den som knytter menigheten sammen.

På bakveggen i kirken finner man kongelosjen med den danske riksløven over. Kobberverkets emblem er også plassert her. Over kongelosjen, på Baronlemmen, befant det seg tidligere et orgel som ble innviet i 1966. Det ble bygget av firma Rieger Kloss i Kernov i Tsjekkoslovakia. Orgelet hadde 30 stemmer (2.500 piper). Den største pipedelen var over 5 meter lang. De minste litt kortere enn en fyrstikk. Hele pipedelen veide 7,5 tonn. Plassene på hver sin side av kongelosjen var reservert for verksledelsen.

Tremaleriene over dørene ble malt av Peder Andersen Lilje på slutten av 1600-tallet. Bak: Den hellige treenighet. Til høyre: David med harpen og Kong Salomo i bønn. Til venstre: Moses og Aron. Begge er framstilt mens de ofrer til Herren. Det er usikkert om bildene opprinnelig er malt på 1600-tallet og senere har blitt overmalt/meget kraftig retusjert, eller om det er en ny kopi som illuderer 1600-talls bilder. Bildene er meget kraftig restaurert, trolig av Dørje Haug ved Nasjonalgalleriet. Motivene har trolig tilknytning til 2. Mosebok, kap. 25; der Moses får befaling fra Herren om å bygge Tabernaklet og vie Aron til prest. Aron er til høyre på bildet. Disse bildene har vært i den gamle kirken.

Bildene som omhandler Gravleggingen og Nedtagningen fra korset. Gitt av Statsråd Torolf Prytz i 1938. Kunstner, alder og proveniens er ukjent.