Gjennombrudd

Den første fortellingen han skrev, kalte han "Hytten under Vesle-Klætten". Den ble trykt i 'Fjeld-Ljom' i 1899 og var høyst ordinær. Kort tid etter, i 1901, kommer en ny, større fortelling som utklippsbok i 'Fjeld-Ljom'. Denne vesle boka på 39 sider bærer navnet "Mod lys og grav". Her i denne boka kommer opprøreren i Falkberget klarere fram. Man får lese at en husmannsunge kan alle behandle slik de vil.

Foto: Wikimedia Commons © CC-BY-SA

Så utkommer boka "Naar livskvelden kjem" (1902). I denne boka prøver dikteren å vise at hvis bare mennesket vil leve etter kristendommens kjærlighetsbud, så vil hat og hevntanker dø. I 1903 kommer "Bjarne". For disse første bøkene fikk ikke Falkberget noe honorar. Han fikk bare på nåde 10 frie eksemplar - om han da kunne selge dem selv.

To små bøker kom ut hos Ingvald Sheide, men inntekt gav det ham ikke. Levemåten var det fremdeles gruveslitet som måtte gi. Men så kom sjansen i 1906. Da ser den unge Falkberget en annonse i 'Dagsposten'. Arbeideravisa 'Nybrot' i Ålesund trenger redaktør. Da var ikke den unge gruvebersen sen om å komme seg til Røros. Han fikk en attest av redaktør Johs. Ødegaard i Fjell-Ljom og søkte om jobben, som han også fikk. Nå var valget vanskelig, siden han hadde kone og barn. Han hadde giftet seg med Anna Marie Skjølsvold i 1899, som han ikke kunne ta med. Lønnen hans var også heller mager - bare 20 kroner i uken. Ålesunds-oppholdet varte ellers ikke så lenge. Avisen hadde for lite opplag og gikk inn i 1907, men på dette året hadde han skrevet ferdig en ny bok, "Svarte Fjelde". Med den reiste han til hovedstaden. Nå kalte han seg bare Johan Falkberget og sløyfet 'Peter'.

Forståsegpåere regner "Svarte Fjelde" for å være Falkbergets debut. Den kom i 1907. Samme året debuterte Hermann Wildenvey, Olav Duun og Sigrid Undset. Av disse fire fikk Falkberget verste medfart av kritikken. Det var bare Wildenvey som fikk ros uten forbehold. Men boka ble snart veldig populær, så populær at forlaget måtte gi den ut i fem opplag. Snart kom bøkene i tur og orden. De første var "Mineskud", "Ved den evige sne", "Fakkelbrand", og "Urtidsnatt". I 1911 fikk Falkberget et stipend og dro til Italia. Nå flyttet han også kone og barn til hovedstaden. De bosatte seg på Grorud.

Etter Italia-turen kom romanen "Eli Sjursdotter", i 1913. Hendelsene her har historisk bakgrunn i General Armfeldts tilbaketog og dødferd i 1718. Denne boken ble stort sett godt mottatt. Men underlig nok var det til dels stor forargelse på dikterens hjemtrakter. Mange mente at Falkberget hadde tegnet et for mørkt bilde av folket i bygdelagene rundt Røros. Så rå og brutal som Sjur Halgutusveen og andre bønder er framstilt, var de nå ikke.

Etter dette fulgte "Av jarleæt" (1914), "Lisbeth på Jarnfjel" (1915), "Helleristninger", "Brændoffer" og "Sol" (1918) og "Bjørneskytteren" (1916).

I 1920 slo han helt om, bort fra sosial romanskriving, og skrev humoristisk. Med Bør Børson jr. ville han skildre jobbetiden som fulgte med den første verdenskrig. Bør Børson jr. hadde gått som føljetong i 'Hvepsen' i 1918-19. Det ble ramaskrik. Først fra mange kritikere som fant boka simpel og uten bærende verdi. Senere var det mang en som ble forarget over å kjenne seg selv igjen. De mente at dikteren kanskje hadde brukt dem som modell. Sannheten var vel helst den at Falkberget i Bør Børson la ned noe så allmenmenneskelig at mange måtte kjenne seg selv igjen i den latterlige bajasen Bør.

I neste bok "Naglerne eller Jernet fra Norden" (1921), er skøyeren og humoristen borte igjen. Denne boka er en samling noveller, og mange mener at de er mellom det beste som Falkberget har skrevet.