Kobberverket på 1700-tallet

Lars Hess Bing, Kongelig Majestets virkedommer og skriver på Lesøe under Hiøring amt i Ålborg stift. Kiøbenhavn 1796, på agent Gyldendals forlag

Fortale

I de år jeg oppholdt meg som collicitant i Kiøbenhavn, blev tiden meg lang og kjedsom; Jeg hadde intet at forrette, og altså fattede den beslutning at utarbeide denne bok, omtrent i samme orden som Holsts provinsiale lexicon har for Danmark. Megen opplysning er meg tillige meddelt om visse steder, så som ----, samt fra capitain og skovinspektør Arneberg om Røraas Kobberverk. – Professor Thaarup har ligeledes meddelt meg mange viktige efterretninger om Norges kobber- og jernverker.

( Den originale fortalen er på 8 sider.)

Kobberverket

Rørosgård, en meget stor gård, beliggende ¼ mil norden for Bergstaden Røraas, i Røraas prestegjeld, Guldals sorenskriveri, Trondhiems amt. Gården er smukt bebygget, har betydelige jorder, som alene brukes til høeavling, og skjøn skov, hvorav hugges og forhandles en stor del til Røraas Kobberverk, hvilket tilligemed kjørsel for Verket innbringer store fortjenester for eieren, som for nærværende tid er Theodorus B. Holst.

Røros Kobberverk, beliggende i sistmeldte Røros prestegjeld, 16 mil fra staden Tronhiem, er og har vært det betydeligste kobberverk i Norge og blant de rikeste i hele Europa. Det ble oppdaget år 1644 av den eneste der da boende bonde ved navn Hans Olsen Aasen; thi en av schichmestererne ved Kvikne verk, navnlig Lossius, som i omliggende fjelde den tid foretok schurfning og hadde funnet ertsanvisning i et berg kaldet Røhammer, anmodet bemelte Hans Aasen at give akt under hans veideri i fjeldene, om han kunde oppdage flere sådanne steder. Han fant da i fjellet Storvolen en anvisning, hvor verkets første gruve ble anlagt, som siden er bleven den nu betydelige Storvarts gruve. Herpå blev verket optaget av et interessientskab, som derpå erholdte kongelige privilegier den 26 oktober 1646, hvilke er fornyede og confirmerede den 17 april 1673. Verkets siden tid efter anden udkomne anordninger og bestemmelser er:

1. Bergordnancen av 23 juni 1683
   
2. Den for verket kongelige apporberede bragernesiske commission under 26 september 1685
   
3. Reglement for verket av 3. august 1689
   
4. Et nyere reglement av 16 juni 1711
   
5. Bevilgning for participanterne at antage betjenterne under dato 25 mars 1760,
   
6. og senere confirmation derpå med nogen innskrenkning av 5 oktober 1771

Verket ble i de første tider inndelt i 60 parter, siden ved den bragernesiske commition i 180, og endelig i nuværende 172 parter som tilhører 60 eiere, foruten nogle ubekjente, så som medarvinger udi en eller flere parter. De nu i drift værende gruber er 4re, hvorav en er oppdaget og belagt i året 1791.