Kommunevåpenet på Røros

Kopper (venus-symbolet) over korslagt bergjarn og feisel har vært brukt som symbol for Røros gjennom generasjoner.

© Røros Kommune, 1992

Feiselen (hammeren med to flate baner) og bergjarnet (skaft-meiselen med èn flate og èn spiss bane) ble brukt i sammenheng. Disse to handredskapene er de klassiske gruveredskapene, og de symboliserer bergverk generelt.

Venussymbolet som står over korslagte redskapene, er det gamle symbolet for metallet kopper.

I en mer fri tolkning kan de korslagte redskapene stå som symbol for gruvearbeidet mens metallsymbolet kan stå for hyttearbeidet. Videre kan redskapene symbolisere den mannlige sida av kulturen vår, mens koppermerket symboliserer den kvinnelige sida.

De fleste innbyggerne på Røros vil identifisere seg med merket, og det er brukt i så mange sammenheng i tilknytning til Røros at folk langt utenfor kommunegrensene vil forbinde dette merket med Røros.

Kobberverket, som ble innstilt i 1977 etter 333 års drift tok tidlig i bruk dette merket som sin "logo", og vi finner det igjen i bybildet på Bergstaden. Mest synlig i bybildet er de meter-høge smijernsmerkene som er murt fast på tre sider av kirketårnet. Siden 1780–åra har merket fra kirketårnet signalisert vår opprinnelse og vår tilknytning til bergverk og kopperproduksjon. Vi finner merket sentralt plassert inne i kirka – her i gull på rød bunn. Vi finner det over portalen til Bergskrivergården og over inngangen til direktørgården, som nå er kommunens rådhus.

Merket ble også brukt i lua som soldatene i det frivillige bergkorpset bar, lik ens som det var festa til lua som hørte til den særegne bergmannsdrakten. Merket står også sentralt som motiv i fanene etter berkorpset: De to fanene som henger i kirka, kan med rette nevnes som våre "Bygdefaner".

Merket er egentlig kobberverkets emblem, men mest alle her i distriktet var avhengig av verket, og identifiserte seg med det. Verket var ikke bare ei bedrift, men sto også for den lokale administrasjon, og for kirke-, skole-, helse- og sosialvesen. Med andre ord funksjoner som etter hvert, helt eller delvis ble overtatt av den kommunale forvaltning. Verksmerket – bergsvåpenet som det ofte blir kalt., ble derfor brukt som symbol for hele Røros, ikke bare for verket. Dette kan også forklare at ulike lokale institusjoner, og også forretninger har brukt eller bruker merket i ei eller anna form i sin logo. Helst er da delene i symbolet fletta sammen, slik at det står fram i ei forvanska form.

I mer høgtidlige og og formelle sammenhenger har det vært sjølsagt for oss på Røros å nytte dette merket som symbol på felles arv og felles historie. Det var også sjølsagt for Johan Falkberget å dra fram bergvåpenet som "vårt skjold", for eksempel i innledningsorda i "Rørosboka" (1946). Det heter her uttrykkelig: - "Vårt skjold – kobbertegnet med de to korslagte hammere".

Vi er kjent med at det sammensatte merket strir mot reglene for kommunevåpen, men det strir neppe mer mot reglene enn flere andre fylkes– og kommunevåpen som er i bruk. Kanskje kan det innvendes at hele merket, eller deler av det ikke bare har vært knytta til Røros. Rett nok har det vært mange Cu-verk i drift her i landet, men historisk sett har Røros i norsk sammenheng vært det viktigste. I en viss periode var det til og med det mest betydelige verket i Europa.

Vi har brukt lang tid på å søke etter brukbare alternativ til bergvåpenet, og vi har vært innom flere forslag. Ingen av disse synes å komme opp mot det gamle merket vårt, - det som opp gjennom vår historie har stått som det sjølsagte identifikasjonsmerket for hele bergfolket her på fjellet.