Kirka på Røros

I vanlig dagligtale er en kirke en bygning for kristelig religionsutøvelse. Ordet brukes også i videre forstand om kristne trossamfunn eller om fellesskapet i en enkelt menighet. Ordet kommer fra det greske adjektivet kyriakon, "det som hører Herren til". Ordet "kirke" på norsk er dannet av det norrøne ordet kirkja som stammer fra det gotiske ordet ciric, som igjen har sitt opphav i den greske betegnelsen for "Herrens hus", kyriakos oikos (av kyrios).

Ekstern innflytelse

Det har blitt satt fram at kirker med sine høye tårn og spir er etterlignet de egyptiske obelisker, som ofte var dekket av et stoff som ble kalt "elektron" - eller såpegull - og som var en blanding av gull og platina. Dette ble gjort for at fuglen føniks (i arabisk mytologi) skulle kunne finne tilbake når som helst.

Også gloriene som man kan se på kristne helgenbilder overalt i verden kan forfølges tilbake til den gamle sol-kulten som var utbredt over store deler av det egyptiske og romerske imperiet. Disse gloriene blir framstilt som en gyllen skive bak hodet til de hellige personene. Går man noen hundre år tilbake i tiden ser man at det da var populært å skape gravstøtter og kors blandet sammen med solsymboler. På gamle irske kirkegårder kan man fremdeles se mange kors som er utformet med solen i tankene.

Mur og restaurering

Når dette er sagt, så er Røros kirke en av de mest markerte i Norge og hører til landets 10 mest profilerte kirker. Her er det ingen glorier eller helgenbilder å se. Eksteriøret er i hovedsak preget av klassisismen og kirka er blitt stående som et av de fremste eksempler i landet på en klassisk åttekant-kirke. Kirka ble murt i skiferstein med kalk som bindemiddel. Steinen ble sannsynligvis hentet ut fra brudd i Hånesåsen og Sundlia noen km fra Røros. Kirka har også blitt restaurert to ganger tidligere. Den første gangen var i 1917 og den forrige var planlagt som en markering av 175-års jubileet i 1959, men ikke ferdigstilt før i 1962. Det har vært gjort oppussing flere ganger, bl.a. i 1904. Den gangen ble den mørke kvadermalingen på hjørnene fjernet. I 1963 medførte arbeidene en delvis tilbakeføring av fasadene til det nåværende utseendet.

Interiør

Interiøret i kirken er tre som er marmorert. En farge som går igjen ofte er prøysserblått, som for første gang ble registrert brukt i Norge i 1718, men fremstilt allerede i 1704. Dette var en kostbar farge som skulle gjenspeile viktigheten man knyttet til utstafferingen av kirken. Sammenlignet med andre farger brukt til interiør- og husmaling, så var prøysserblått mer enn 1200 ganger dyrere enn for eksempel engelsk rødt, som er så vanlig på låver og gårder i Sør-Trøndelag. Sagt på en annen måte, så kunne man for prisen til 1 kg pigment av prøysserblått kjøpe 286 kg oksekjøtt i Trondheim på samme tid (ca. 1784). I Røros kirke gikk det med ca. 7 kg pigment.

Det er åtte hovedtyper marmorering i kirka: 1. Blå gjellebekkmarmor utført som illusjonsmarmorering, samt som 2. dekorativ marmorering. 3. Lysblå og 4. lys gråblå gjellebekkmarmor som illusjonsmarmorering. 5. Rosa "Rosso Verona" utført som illusjonsmarmorering. 6. "Fantasimarmor" (grå med flerfargete tegninger). 7. Blå dekorativ marmor og 8. mørk blå dekorativ marmor.

Marmoreringen er utført vått-i-vått på en tørr grunning. All blå og blågrå marmorering er utført kun med pigmentene blyhvitt og prøysserblått med tørrende oljer, sannsynligvis linolje, som bindemiddel.

Plassering

Kirken på Røros er plassert motsatt vei av nesten alle andre kirker i Norge. Hovedinngangen ligger mot sydøst, mens koret med alteret ligger mot nordvest. Tradisjonelt blir kirker, når de bygges, lagt opp slik at alteret peker mot Jerusalem. Ifølge Matt. 24:27 kommer lyset (Jesus) fra øst og skinner sitt lys mot vest - noe som betyr at Jesus tilbakekomst vil være fra øst. Ifølge dette dogmet om Jesu tilbakekomst plasserer kirkebyggerne alteret på østsiden i kirken slik at presten og menigheten er snudd mot Jesus ved hans tilbakekomst.