Belgene og kobberhammeren

I den første tiden ble belgene laget av okselær. De var skapt omtrent som store smibelger. Omtrent i 1670 begynte man å bygge belgene helt av tre. Trebelgene hadde mye lengre levetid. En svensk kilde nevner drift i 30-40 år uten avbrudd, mens lærbelgene måtte byttes ut etter noen få år, og de hadde da ofte blitt lappet og reparert flere ganger. Trebelgene ga også sterkere blest, og kunne dessuten bygges større enn de gamle belgene. Størrelsen på oksehudene satte nemlig også grenser for hvor store de kunne være. I 1672 opprettet Verket kontrakt med en Anders Staff ”Borger og Indvaaner udi Askersund“ (ved Vätterens nordende) om å lære Lauritz Andersen ”Thräbellingmachers Kunst“. Disse trebelgene ble laget omtrent på samme måten over hele Europa. De var i prinsippet bygd som en eske med lokk. Bunnen eller ‘kisten’ ligger fast. Over og utenpå kisten går lokket eller ‘kåpen’, som blir løftet opp og presset ned igjen.

Trebelgene fikk omtrent samme formen som lærbelgene. De smalnet framover mot belgpipen, som var stukket inn i formen i bakmuren på ovnene. Andre fordeler framfor de gamle lærbelgene, var at de var billigere å bygge enn lærbelgene og lettere å holde ved like.

Både de gamle lærbelgene og trebelgene ble drevet på den samme måten. På hjulstokken som går rundt med vannhjulet, var det festet kraftige trekammer som trykte belgtrøene ned. For hver gang en av kammene på hjulstokken trykte ned belgtrøen, ble belgen presset sammen og luft blåste inn i ovnen. En motvekt med lodd på, løftet belglokket opp igjen.

Kobberhammer

Kobberhammeren på Tolga ble satt i drift i 1703. I 1795 ble det bygd kobberhammer på Røros, og produksjonen på Tolga ble etterhvert lagt ned. Jernhammeren på Røros lå like ovenfor hyttdammen nede ved elven. Alt i 1831 ble platt-hammeren lagt ned og ombygd til jernhammer - brukt til grovere smiarbeid. Den gamle jern-hammerhytta, som lå noen meter ovenfor, helt oppunder vannrenna, ble revet ned samtidig. Den første jernhammeren på Røros med egen dam (senere Kvennhusdammen) og en lang vannrenne, skriver seg fra 1700-tallet. Huset var bygd av solid bindingsverk med bordkledning, 17,5 x 6,5 meter. Det hadde en dobbelsmiavl med to par belger og en jernhammer. Hammeren og belgene ble drevet av to forskjellige vannhjul. Hjulene og vannrenna lå utenfor huset, uten tak. Dette kunne skje, ettersom hammeren bare var i bruk om sommeren. Platthammerhytta som ble bygd i 1795, var også bygdd av bindingsverk med borpaneling, 23 m lang og 15 m bred. I hytta fantes det en smelteovn og en glødeovn med belger. Av hammere fantes det tre: En platthammer, en kniphammer og en spikerhammer. Alle disse innretningene ble drevet av tre ulike vannhjul, som lå under tak i et spesielt utbygd hjulhus av stein.I det ene hjørnet av bygningen var det også tømret opp en gen liten kobberbu med dør og dobbelt lås. For-murene, som var omtrent et par meter høye, var bygd slik at de dro seg litt sammen oppover i ovnsrommet. Brystmuren var bare omtrent 1,3 - 1,4 m høyt over øyet. Bredden på det ferdige ovnsrommet var omtrent 90 cm, mens lengden på rommet mellom brystmuren og bakmuren var omtrent 1,3 m.