Leighgården, hus no. 16

Også kalt «Leighbua» eller «Lekbua». Denne gården var prestegård i tidsrommet 1728-1806, og familien Abildgaards våpenskjold pryder den dag i dag fasaden.

Presten Peter Abildgaard (30. mars 1695 - 25. januar 1778) kom fra Trondheim til Røros i 1726. Han var sønn av premierløytnant i artilleriet Jens Abildgaard og Hilleborg Bugge. Han gikk på Trondhjems Skole under rektor Anders Broch og ble der til august 1708, da skolebygningen brant. Foreldrene, som levde i trange kår, kunne ikke skaffe de tre sønnene privat undervisning, men ble hjulpet av daværende oberstløytnant Vincents Budde, som skaffet dem plass ved Christianias skole. Her ble Abildgaard til han skulle på universitetet i 1711, men han utsatte reisen på grunn av pesten i København. Da han skulle av sted i 1712, hadde han ingen penger og måtte ta en huslærerpost hos en prest på Nøtterøy for å tjene litt.

Ved Søren Lintrups velvilje fikk han kost på Klosteret i 1713, som han måtte gi slipp på i 1714, etter å ha tatt examen philosophicum og baccalaureatgraden. Fremdeles pengelens måtte han reise hjem til Norge som huslærer, hvor han først fikk et engasjement hos lagmann Stockfleth, og senere hos presten Søren Michelsen i Asker. Det var her han oppholdt seg da Karl XII inntok Christiania i 1716. Svenskene hadde posteringer i Asker, og Abildgaard ble engasjert i det effektive etterretningsvesenet som generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow organiserte. Han brakte flere ganger kunnskap om svenske posteringer og troppestyrker under Karl XIIs felttog i Norge våren 1716 tilbake til generalens hovedkvarter i Lier.

I 1718 dro han tilbake til København, tok examen theologicum og holdt dimisspreken. Da han ville hjem til Norge så snart som mulig, måtte han reise over Fladstrand i åpen båt med en kurer i januar 1719. Han kom helskinnet i land og dro til Trondheim som privatlærer, inntil han i 1720 ble personalkapellan hos sogneprest Christoffer Hersleb i Stod.

I 1726 ble Abildgaard beskikket til prest for Røros menighet, hvor han virket i 52 år. Som predikant tilhørte Abildgaard den gamle ortodokse skole.   Han var en av de betydeligste prester Bergstaden har hatt, samvittighetsfull embetsmann, ivrig skole- og opplysningsmann, og en dyrker av vitenskapene. Biskop Johan Ernst Gunnerus skrev i 1764: «Ministerial-Bogen befantes god, skrevet akurat, og Hr. Abildgaard er i det øvrige bekjendt som en duelig og retsindig Præst». Abildgaard hadde store kunnskaper i teologi, matematikk og særlig botanikk. Da professor Georg Christian Oeder fra København, utgiveren av «Flora Danica», reiste i Trøndelag for å studere plantelivet, fikk han god hjelp av sognepresten på Røros. Oeder er ved siden av biskop Gunnerus en av skaperne av den vitenskapelige botanikk i Norge.

Abildgaard var en ivrig skole- og opplysningsmann. Han var i tillegg forstander for fattigvesenet og samlet inn en kapital på 2000 riksdaler for de fattige på Røros.

Peter Abildgaard ble gift første gang i 1722 med Anna Sophia Hersleb (1704–45), biskop Peder Herslebs søster, og annen gang i 1752 med Anne Hiort (1695–1778), søsteren til verksdirektør Peder Hiort (1716-1789). I første ekteskap hadde han åtte sønner og tre døtre.

De neste prestene i nr. 16 er Peters nevø og etterfølger Jens Abildgaard, Thomas von Westen Hammond og Peter Schnitler Krag. Krag var ivrig skolemann, og i 1804 skrev han en historisk beretning om Røros (utgitt i 1846). Denne boka er den kjente «Hjort og Krags Efterretninger», utgitt ved prost John Aas.

I 1806 solgte Krag hus no. 16 til kjøpmann Morten Leigh, prestesønn fra Tynset, for 1.500 riksdaler. Morten Leigh begynte sin forretning i 1800. Han hadde først forretningslokaler på den andre siden av gata, men flyttet senere over. Han døde allerede i 1816, og hans enke var blant de tre første som fikk handelsprivilegium ifølge den såkalte Rørosloven av 1818. Gården er ombygd flere ganger.

I 1820 ble Magnus Engzelius, av presteslekt fra Kopparbergs län, opptatt som kompanjong i firmaet av enkefru Leigh. Fra dette året har hus nr. 16 vært domisil for det store handelshuset Engzelius, som før hadde utstrakt handelsforbindelse med svenske bygder i Härjedalen og Dalarna, og som er Røros' eldste handelshus og et av de eldste i Norge.

Våpenskjoldet til Abildgaard

Foto: Lars Geithe, 2007 © CC-BY-SA

Våpenskjoldet på fasaden tilhører Abildgaardfamilien. Peter Abildgaard (30. mars 1695 - 25. januar 1778) var sogneprest på Røros fra 1726 til 1778. Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man i tillegg til et skjold og en hjelm også utskårne epler.   Presten giftet seg i sitt andre ekteskap med Anne Hiort, søster av verksdirektør Peder Hiort (1716-1789), og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode på venstre side. Våpenskjoldet ble nedtatt i 2013, grunnet restaurering. Det er dette skjoldet som vises på bildet til høyre.

Foto: Lars Geithe, 2018 © CC-BY-SA

I våpenskjold står hjelmen (én eller flere) vanligvis plassert på skjoldets øverste kant. Fra hjelmen henger ofte et oppfliket hjelmklede og på hjelmens isse finner man gjerne et hjelmtegn. I Norge har hjelmtypene som brukes i private våpenskjold ikke noen spesiell rangordning eller symbolikk. Dette i motsetning til forholdet i enkelte andre land.

Bildet til venstre viser våpenskjoldet slik det ser ut nå, etter at det kom på plass igjen på fasaden til Leighgården i 2017. Under restaureringen ble skader utbedret, i tillegg til at fargene ble tilbakeført til det opprinnelige.