Bergverksdrift

Høyde (jfr. Bank-gruver).

1: En tørr trepinne, oppfliset i den ene enden, brukt som opptenningsved ved fyrsetting. 2: En liten trebit festet til heisetønnene, brukt til å gi beskjeder fra hengbenken i dagen til fyllorten nede i gruven.

Liten bygning som tilbygg til hytta, for blåsebelgene.

Lagde blåsebelger. Snekker ved smelthytta. Også kalt «belgmester» eller «thræbellingmacher» (tysk = Blasebalgmacher). Belgmakeren var en høyt ansett fagarbeider. Opplæringen ble ofte organisert ved at verksledelsen gjorde spesielle avtaler med dyktige fagfolk som kunne påta seg oppgaven. Siden var det ikke uvanlig at yrket gikk i arv fra far til sønn, slik det var med andre spesialistyrker.

Overordnet instans (styringsorgan for bergverkene).

En bestemt, definert, steinart som har en spesiell struktur (egenart) og sammensetning av mineraler.

Pilar av stein som settes igjen inne i gruven for at ikke henget skal rase ned.

Tysk: «Bergmann, Hauer». Øverste rang av gruvearbeidere. Faglært bergmann. Hadde vært med på sprengning i minst ti år.

Stor haug med løsbrutt stein.

Skaftmeisel til kiling av fjell, den spisse hammeren i Røros Kobberverks symbol.

Ung gruverarbeider av laveste rang (fra 15 år og oppover).

Mellomste rang av gruvearbeidere. Neste høyere grad var berggesell.

Kobberverkets firmalege.

28 dager (13 bergmåneder i ett år). Da alle måneder var like lange, var systemet med bergmåned på mange måter mer rasjonelt enn den vanlige kalenderinndelingen for regnskapsførsel, utregning av akkorder m.m.

Funksjonær/ Embedsmann med oppsyn over flere bergverk, innsatt av kongen.

Firmaets kontorsjef, regnskapsfører for gruvedriften.

Det trykk som eksisterer og kan måles nede i gruver og tunneler. Trykket skyldes i første rekke vekten av overliggende fjell, men kan også i form av gjenværende spenninger henge sammen med tidligere tiders fjellfoldninger og liknende uroligheter.

Spesialinspektør for arbeidervern og sikkerhet innen bergverk- og anleggsektoren.

Gruvearbeider. Forkortelse for berggesell.

Behandling av flytende skjærstein i konverter hvor steinen blåses i en kontinuerlig totrinnsprosess til råkobber med renhet på 98-99,5 % Cu.

I fasong liknende festemiddel som en ubrukt stift til stiftemaskin. Benyttes for festing av tømmer og planker ved byggverk under jord.

Knusing av større stein vha. sprengstoff.

Dette er en ovn som ble brukt til å utvinne jern fra myrmalm. Å lage jern kalles «å blestre», fordi en blåser i ovnen. Når det blåser, blir det blest.

Enten stor stein/malmklump, eller stor trinse/talje.

En med tømmer eller gamle skinner helt innbygd ort for passering av rasfarlige og dårlige partier.

Enten trommel for oppspoling av ståltau eller løse steinblokker/flak i ellers løst fjell. Tilkjennegis ved en hul lyd ved slag.

Løstagbart stålstykke påsatt stenger (borstål) for boring i fjell.

Den delen av borstålet som stemplet i bormaskinen slår, og som dermed overfører slagenergien til borstålet og borkronen.

Knusingssone i fjell som skyldes at bergtrykket eller spenningene har oversteget bruddstyrken, holdfastheten i bergarten. Jordskjelv og fjellfolding kan forårsake breksjedannelse.

Støvbrettformet fat for opplasting, håndlasting, av malm.

Gang- og kjørebane over orter og synker, oftest med mulighet for omlasting av malm (gods) fra for eksempel ort til synkvogn.

Boring og sprenging av malm.

Første skive som åpnes (brytes) ved magasinbryting. En skive er den horisontale malmplate som bores og skytes ut.

Bosted som en leier.