Kvitsanden

Kvitsanden landskapsvernområde ligger i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Området ble opprettet i 2004 og er på 0,4 km². Landskapsvernområdet er et av de største flygesandområdene i innlandet i Norge. Dette er ingen ørken - hvis et område skal kunne kalles en ørken, må det være mindre enn 250 mm nedbør i året. På Kvitsanden regner det dobbelt så mye.

Flygesand finnes mange steder i verden. Sandkornene i flygesand er ned mot grensen av hva som er mulig for naturen å lage.

Sand oppstår ved at steiner gnisser mot hverandre på grunn av temperatur- eller vannbevegelser. Sandkorn kan gnage hverandre til stadig mindre størrelse til prosessen stopper opp fordi kornene er for lette til å kunne påvirke hverandre. Hvis de blir liggende der vinden kan berøre dem, vil de fly langt. Kornene er lette nok til at de følger med oppgående luftstrømmer. Sand fra Saharaørkenen har nådd ut til midten av Atlanterhavet i synlige mengder.

Bare ved å gå gjennom et område med flygesand vil det dannes en støvsky. På vindstille dager står dette "sporet" i opptil en halvtime etterpå.

Kvitsanden på Røros ble til da en isbre smeltet for ti tusen år siden. Under den store isbreen rant det etter hvert en stor elv som hele tiden fraktet sand og stein nedover mot åpningen av isbreen. Når isen forsvant helt lå det hauger med sand og grus tilbake. Dette kalles smeltevannsavleiring. Senere har vinden arbeidet med sanden og man har fått det man kaller et flygesandsfelt. I Norge og Norden finnes flere slike flygesandsfelt med sanddyner, slik som på Jæren utenfor Stavanger og Skagen i Danmark.

Kvitsanden er under 1 kvadratkilometer i størrelse - noe som tilsvarer omtrent ti fotballbaner. Så i sammenligning med de store ørkenene i verden er den veldig liten. Kvitsanden er heller ikke en ordentlig ørken, men likevel er det små "ørkenfenomener" som oppstår i et flygesandfelt. Det vil si at sanden aldri er helt i ro, men blir flyttet rundt på av vinden hele tiden.

I gamle dager ble Kvitsanden brukt til å grave ned bein fra slakteriene, og til å begrave dyr som var uegnet til menneskeføde. Senere ble en del av Kvitsanden brukt til kommunal avfallsplass. Idag er det anlagt golf- og motocrossbane der. Mange mennesker mister fortsatt fruktbar jord og bostedet sitt på grunn av tørke og kraftige sandstormer rundt de store ørknene i verden, men forskning har også vist eksempler på at ørkner trekker seg tilbake noen steder. For å unngå "sandflukt" på Kvitsanden, ble det plantet 100.000 furuer og 1.000 hollandsk båndpil som binder sanden sammen. Det ble også sådd marehalm, sandhavre og bjørk. Nå kan det se ut som om det er fare for at Kvitsanden på Røros gror igjen.