Bergmannen og hans hustru

Det var fattighuset på Røros som sto på den plassen som nå er park - der monumentet over Bergmannen og hans hustru er reist. De fattige fikk fire kroner til mat hos handelsmannen hver måned. Det ble 52 kroner i året (NB: 13 bergmåneder).

Parken på Nilsenhjørnet ble anlagt i 1952, etter at Fattighuset ble revet i 1946. Parken hadde trær, en fontene og var hellelagt.

Det er Johan Moen (1880-1971) - rallar, gruvemann og god venn av forfatteren Johan Falkberget - som er 'Bergmannen og hans hustru'-monumentets far. I 1958 tok han initiativet til dette monumentet. Han klarte å samle inn 80.000 kroner for å betale for framstillingen og oppsettingen av monumentet som ellers ikke ville ha blitt finansiert i det hele tatt. Monumentet, som er laget av kunstneren Sivert Donali, er modellert etter Johan Moens egne besteforeldre, Ane Margrete og John Svendsen fra nedre Håneset.

Ved avdukingen i 1965 var Johan 85 år gammel. 1 200 mennesker var til stede da monumentet ble avduket av statsråd Olav Gjærevold.

Johan Moen ble født den 27. mars 1880 og han døde den 5. februar 1971 - 90 år gammel. I sin tid var han vaskarryss ved Kongens gruve sammen med den ti år gamle Johan Falkberget, foruten at han var rallar, og jobbet som gruvearbeider i kobbergruvene ved Sulitjelma, som kom i drift på begge sider av Langvatnet i 1887, og var det bergverk i Norge som beskjeftiget flest folk. Arbeidsstokken var i sin tid oppe i 1.500 til 1.600 personer, og i 1907 til og med over 1.800.

I tiden til Johan Moen og Johan Falkberget som vaskarryss, var det vanlig at de nye guttene ble "stemplet", dvs. at gruvearbeiderne grep fatt i dem, løftet dem i været og deiset dem med baken mot hoggestabben som sto midt på gulvet (og dette var ikke smertefritt). Dette var skikken for at guttene en dag skulle bli skikkelige 'berser' ('berse' - avledet av det tyske 'Berggesell(e)' - som kan oversettes direkte med 'bergsvenn').

Øyeblikket da Johan Moen døde, den 5 februar 1971 kl. 22.30, så sto dattersønnen hans, Per Johan Moen Aas, på kveldsskiftet i Olavsgruva. Plutselig gikk lyset og Per sa til arbeidskameratene sine, at 'far' var død nå. Tidspunktet da Johan Moen døde stemte nøyaktig med tidspunktet da lyset ble borte i Olavsgruva og kveldssikftet måtte avlyses.