Uttrykk | Forklaring |
---|---|
Lacht |
Lengdemål for gruvegang. 1 lacht er ca. 2 meter. 20 lachter i fallende, betyr at 40 meter av gruvegangen heller nedover, men indikerer ikke hvor bratt den er.
|
Ladd |
Hodepine pga. berøring av sprengstoff som inneholder nitroglyserin eller ved innånding av skytegassen.
|
Ladeapparat |
Apparat for innføring av sprengstoffet i borrehullet ved hjelp av trykkluft.
|
Lading |
Plassering av sprengstoff og tennmidler i borehullene.
|
Lask |
Kile i forbindelse, sammenføyning, søm, skjøt, flatt skjøtestykke av tre eller jern som forbinder to sammenstøtende bjelker eller skinnenender.
|
Leiebrev |
En skriftlig avtale.
|
Leiested |
En forekomst av mineraler. Er leiestedet en fyllt sprekk, kalles det en gang. Sitter ertsen i biter og er fint fordelt, kalles det et fahlbånd. Fjellet som ligger over et leiested, kalles det hengende og det som er under kalles det liggende. En gang kan dele seg i flere små ganger, som kalles drummer. Den horisontale retning, hvor et leiested strekker seg i lengden, kalles strøket. Strøket eller det strykende er derfor den vinkel, som en vannrett linje i leiestedets plan, strøklinjen, danner med nord-syd linjen. Fallet kaller man den vinkel som et leiesteds plan danner med den vannrette linje. Fallet er stående, når vinkelen er 75-9012°, dohnlegig 75-45° og svevende 15-0°. En gang som avtar i tykkelse (mektighet) sies å fortrykkes.
|
Licitation |
Auksjon av arbeidsplass der laveste bud vinner.
|
Liggen |
Gulvet i gruven, fjellet under mineralet. Se leiested.
|
Liggpall |
Den skjæring (gråbergkant) som framkommer i og med at en ort drives bevisst et stykke inn i liggen.
|
Lomp |
Arbeidstøy, å kle seg om til arbeidet (lompe).
|
Luftspill |
Heise- løfteinnretning (haspel).
|
Lufttapning |
Luke med trykkluftdrevne sylindere for lasting av malm fra silo.
|
Lunte |
Inntvunnet kruttstreng som ved antenning bringer fenghette og sprengstoff til detonasjon.
|
Læst |
Læst kull = 12 tønner, ca. 2 kubikkmeter. En kullkurv var ca. 3 tønner.
|
Magasin |
Magasinbrytingen benytter det utsprengte rom som midlertidig magasin, silo (beholder) for den løssprengte malmen.
|
Magnetitt |
Jernmineral Fe3O4. Fe = jern, O = Oksygen. Magnetitt er magnetisk.
|
Magnetkis |
Består av jern og svovel kjemisk bundet som FeS.
|
Magnetometer |
Et instrument til måling av magnetisk feltstyrke. Benyttes bl.a. til påvisning av jernmalm.
|
Malm |
Malm er en naturlig forekommende konsentrasjon av mineraler som kan brukes til metallframstilling. Slike mineraler kalles ofte ertsmineraler.
|
Malmknekt |
Malmarbeider/Bærer.
|
Mark |
Vektenhet. 1 Mark = 16 lodd = 234 gram.
|
Markscheider |
Oppseer (over og under bakken). Bergfunksjonær som foretar målinger - underjordisk landmåler.
|
Mektighet |
Den tykkelse en malmgang eller lagdelt bergart har. Måles normalt på sidebegrensingene.
|
Meldalsklumper |
Det berettes at man i et forsøk på lære av andre i 1701 innkalte hyttefolk til Røros fra Meldalen. På Meldalingenes anbefaling begynte man å beskikke slik det ble gjort der. På grunn av Rørosgruvenes mer «jernbundne» malmer fikk man imidlertid store jernsuer som var anstrengende å få ut av ovnen. Disse ble i mange år liggende utenfor hytta med tilnavnet «Meldalsklumper».
|
Mil |
1 gammel norsk mil = 18.000 alen = 11,304 km.
|
Minérer |
Gruvearbeider som borer, lader og skyter.
|
Muting |
Søke Bergamtet om bevilgning til å drive et skjerp. En mutingsseddel/mutingsbrev var gyldig en viss tid og måtte så fornyes. Det var fullt mulig for en som fant malm å få mutingsseddel selv om det var på en annen manns eiendom.
|
Nisje |
Kammeraktig utvidelse av ortprofilet for plassering av utstyr og skraperheiser.
|
Nitroglyserin |
Oljeaktig, giftig, fargeløs eller svakt gulaktig væske bestående av nitrert glyserol (tidl. glyserin).
|
Nokk |
Liten trykkluftdrevet entromlet heis.
|
Ombruddsort |
Ort, tverrslag, som ved passering av synker svinges vekk fra malmsonen.
|
Oppgiv |
a) Borehull eller annet fastlagt punkt hvorfra oppmåling en akkord tas, b) Avstand fra for eksempel borehullet (oppgiven) til det sted arbeidet starter.
|
Oppredning |
Knuse og vaske malm.
|
Oppseer |
Oppsynsmann.
|
Ort |
Tysk: «Sted/Plass». Arbeidssted i gruven (drift) som ikke går ut i dagen. En bukkort er en drift hvor taket måtte støttes opp. Feltort er en drift som fortsetter i malmgangens retning. En drift 90 grader på malmgangen kalles et «tverrslag». Nedadgående drifter kalles «gesenker» (synker).
|
Overskyvning |
Relativ overlapping eller forskyvning av ellers sammenhengende lag i bergarter. Dette skyldes fjellfolding og jordskjelv.
|
Overstiger |
Overformann for gruvene.
|
Påleggsskyting |
Plassering og skyting av sprengstoff på større steinblokker for knusing og deling.
|
Partisipantskap |
(Gewerkskap) er en selskapsform særegen for bergverk i eldre tider. Partisipantene fikk utdelt det produserte kobberet (etter at kongens tiende, dvs. tiendedel var fratrukket) hver i forhold til sin part (se kux) mot å delta i finansieringen av driften ved sitt forholdsmessige innskudd. De var ansvarlige for selskapets forpliktelser, dvs. hver i forhold til sine parter.
|
Pilar |
Bergfeste eller søyle for oppstøtting av hengen.
|
Pliktarbeider |
Arbeidere som pliktet å jobbe for Kobberverket i henhold til verkets privilegier om bruk av befolkningens arbeidskraft.
|
Pliktfogd |
Ansvarlig for pliktarbeiderne (bøndene).
|
Plukkhus |
Huset som vaskarryssene sto i og jobbet. Ordet er blant annet brukt i forbindelse med et fotografi av vaskarryss i plukkhuset i Folldal, fra 1912.
|
Poling |
Raffineringsmetode som består i at friske trespirer stikkes ned og røres om i en smelte i den hensikt å utvikle gasser med reduserende virkning på oksider og for å skape bevegelse i smelten.
|
Pot |
Rommål. 1 pot = 1 liter.
|
Proberkunst |
Undersøkelse av malmens gehalt (innhold av f.eks. kobber).
|
Probermester |
Tysk = «Probierer». Arbeider med å undersøke malmgehalten i steinmaterialet som er drevet ut.
|
Profil |
Tverr- eller lengdesnitt av tegning, en ort, et lengdesnitt av gruve.
|
Proviantskriver |
Ansvarlig for proviant (mat og forsyninger).
|
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens