Dikter og fjellbonde

Etter at Falkberget hadde vært borte fra hjemtraktene i 15 år, flyttet han og familien tilbake. Nå bosatte de seg på Ratvolden, i 1922. Han begynte med å lafte hus, fjøs, stall og låve. En smie bygde han også, dessuten ryddet han ny jord. Snart hadde Anna 7-8 kyr å stelle.

Om Falkberget nå ble bonde, fortsatte han likevel med å skrive romaner. Med "Den fjerde nattevakt" (1923) fikk han det store gjennombruddet. I denne boken ville Falkberget at alt skulle være historisk korrekt. Ikke slik at alt skulle ha hendt, men slik at alt kunne ha hendt. Til hovedpersoner brukte han ellers modeller som hadde levd. Sognepresten og Eidsvolls-mannen Svend Aschenberg ble Benjamin Sigismund. Og Gunhild Bonde het egentlig Gunhild Finne. På ni år kommer nå trilogien "Christianus Sextus". Bind 1, "De første geseller" kom i 1927, så fulgte "I hammerens tegn" i 1931 og endelig "Tårnvekteren" i 1935. Romanen hentet stoffet fra den Store Nordiske Krig. Den forteller om sult og urett, om rik og fattig, om sykdom og pest, men mest om det menneskelige, kjærlighet og hat.

I de neste 19 år skrev Falkberget romansyklusen "Nattens brød". Det første bindet kom i 1940. Det virker som om romanen prøver å avdekke historien om Bergverkets første tid, men den er vel først og fremst romanen om An-Magritt, viljemennesket og forstandsmennesket. Første bind har fått navnet "An-Magritt". I 1946 kommer "Plogjernet" og i 1952 "Johannes". Da dikteren engang ble spurt om akkurat dette navnevalget av forfatteren Kaare Granøyen Rogstad, svarte han: "Du som er prest vet nok at Johannes var navnet på den disippel som Jesus var mest glad i, og så vet du også at Johan bare er en navneforkortelse". Det var altså sin egen personlighet han hadde forsøkt å legge inn i romanfiguren. Da var det også innlysende at An-Magritt var hans egen kone - Anna Marie. Siste bind kom i 1959. Det fikk tittelen "Kærlighets veier".

Landskapet og gruvene

I de første små fortellingene er miljøet nokså anonymt. Men det er ikke tvil om at det er Rugeldalen og Rugelsjøen han har i tankene alt i de første fortellingene som kom som utklippsføljetonger i Fjell Ljom: "Mod Lys og Grav" (1901), og "Når Livskvelden kjem" (1902). I 1906 kom "Hauk Uglevatn". Det har vært pekt på lyd-likheten mellom "Uglevatn" og "Rugelsjøen", - og det er nok sannsynlig at det her er en sammenheng. I denne boka er Røros-miljøet for første gang skildret med karakteristiske trekk. Vi får være med på en fargerik framstilling av marked på "Staen", - altså Røros-martnan. Av andre tidlige bøker kan vi nevne "Ved den evige sne" og "Urtidsnatt", der vi hører om "Fjeldsjø-grube".

I "Mineskudd" er det særlig to av fortellingene som interesserer. "En av de andre netter" refererer personlige minner om blodslitet i gruvene, og – "En kjempe fra fjeldet" forteller om hessdølen Ingebrigt Heggeli, som dikteren hadde møtt ved Kongens Grube. Romanen om Eli Sjursdotter foregår i traktene omkring Tronddalen/Ratvolden.

Den første fortellingen som knytter seg helt direkte til gruvenes historie, er "Sol". Også der er det Arvedal som er senteret for handlingen, med en viktig forgreining til Tullodden ved Orvsjøen. De mest dramatiske kapitlene er inspirert av en arbeideroppstand i 1670, der Spell-Ola var en av forgrunnsfigurene.

I "Naglerne" treffer vi en original kvinne, Julie von Bjelke, i en fortelling som fører oss både til Arvedal og til Sextus-gruven. "Klokken på Arvedal synger igjen til Herrens pris", heter ett av kapitlene i "Den fjerde nattevakt".

Hovedhandlingen i "Nattens brød" foregår i Haltdalen, men noen av de mest fargerike skildringene gjelder malmtransporten på vinterføre. Den gikk fra Arvedals Grube over Orvsjøen, ned lia til Rugeldalen og videre på Rugla og Gaula ned til Cornelia smeltehytte.

I trilogien "Christianus Sextus" forteller allerede tittelen hvor hovedhandlingen foregår. Vi er naturligvis også innom gården Rugeldalen hos Peder Monsen, og i mange kapitler er vi på Røros, oftest hos ekteparet Dopp, men også i kontakt med verksdirektør Bredal. Noen av de fineste kapitlene i romanen foregår på fjellovergangen fra Jämtland til Tydalen. Dels er det de tretten jämters tur over fjellet for å få arbeid, men spesielt er det grunn til å minne om det kapitlet der vi møter lille Gølin og den enbente karolineren Brodde. En av hovedpersonene er Jøns i Bodmyran, som blir smed på Sextus. Hobby-smeden Johan Falkberget har kjent seg i slekt med ham, slik han også kjente seg i slekt med Ol-Kanelesa i "Den fjerde nattevakt".

La oss også nevne Muggruva. Falkberget tilbragte en gang julekvelden der, sammen med morbroren Ole Johnsen Jamt. Han var gammel og ufør, og fungerte som helgevakt ved gruva. "Jul ved gruven" heter fortellingen, og den står i "Nordenvindens land". "I forbifarten" forteller bl.a. om Anders J. Reitan, som var med faren "n' Stigers-Jørn" på Muggruva hele vinteren igjennom. "I vakttårnet" inneholder bl.a. "Sagn og bilder fra bergmannslivet", der Muggruva er omtalt. Falkbergets eventyr er et godt vitnemål om dikteren som humorist. Han tar oss med til traktene mellom Rueldalen og Orvsjøen, og iblant lenger unna, til Sylane og Tronfjell. Ett av de morsomste eventyr er det om Hognajutulen og hans opplevelser nede i Muggruva.