Leonard Christian Borchgrevink

Etter navnet å dømme skriver slekten seg fra de katolske områdene i Nederland, hvor noen steder endelsen "ink" brukes ved dannelsen av personnavn. Navnet slekter til det tyske "Burggraf", en borggreve.

Foto: Einar Aasen, 2002 ©

Under felttoget 1718-19 var den unge Leonard Christian (1698-1772) kunnskapsmann eller spion for de norske styrkene. Det var hos ham Linné bodde under sitt Rørosbesøk sommeren 1734. Leonard var direktør for Røros Kobberverk 1737-1772 og bodde i den store hvite bygården i sentrum som idag er rådhuset på Røros. Av den store barneflokken (sønnene ble kjente bergmenn) var det datteren Catharina som arvet bygården da faren døde i 1772, og hun fikk samtidig hånd om gården nedenfor. Hun arvet også sin formuende forlovede, Theodorus Møllmann.

Jomfru Catharina førte et herskapelig hus. Da Frederik VI som kronprins besøkte Norge sommeren 1788, bodde den kongelige gjest hos henne under sitt opphold på Røros. Hun var Bergstadens mest representative vertinne, og Frederik forærte henne et kaffe- og teservise i porselen som takk for gjestfriheten. Catharina Borchgrevink drev stort gårdsbruk med seter i Mølmannsdalen, sørøst for Røros. Hun hadde 3 hester, 2 kjøreokser og 17 kyr i 1804. Den formuende damen, som levde fra 1730 til 1804, var svært velstående og var kjent som en velgjører. Hun testamenterte før sin død, 74 år gammel, 2.000 riksdaler til skolen på Røros. Hun hadde da ligget til sengs i seks år på grunn av gikt.

Slekten Borchgrevink

Den tidligst kjente stamfar for denne slekten er Bonaventura Borchgrevink, som først var hoffkapellmester hos Hertug Adolph av Gottorp, og dernest den 1.1. 1587 fikk tittelen Kapellmester ved det danske hoff; han ble allerede i juli det samme året avskjediget, men noen av "gesellene" som han hadde hatt med seg forble i tjenesten som instrumentister. En av disse var sønnen Melchior. Foruten denne hadde Bonaventura Borchgrevink en sønn ved navn Henrik, som den 09.06. 1602 ble instrumentist i Gottorp, samt 2 døtre som begge var gift i 1586.

Melchior Borchgrevink

Melchior Borchgrevink, som allerede nevnt ble ansatt ved Frederik den II's Hoffkapell samtidig med faren i 1587, hevet seg i løpet av kort tid til en av kapellets mest fremtredende posisjoner. Han skildres som en eminent musikalsk begavelse, som hurtig ble forfremmet, slik at han allerede i 1596 var den øverste leder av Christian IV's kapell med en betydelig lønn. Det samme året ble han sendt til Danzig for der å gå til innkjøp av musikkinstrumenter, og for å engasjere 3 "Sangerdrenge". Denne oppgaven må han ha utført til tilfredshet; allerede året etter reiste han til England for å kjøpe "adskillige Instrumenter", i følge med medlemmer av Frederik II's "Hosebaandsorden". Han betegnes som en pålitelig mann, som etter hjemkomsten fra sine reiser avla nøyaktig regnskap uten overskridelser.

Foto: Erik Olsen, 1897. © Trondheim Byarkiv

I mars 1599 reiste han på Christian IV's bekostning med 2 av kappelguttene til Italia å studere musikk hos Giovanni Gabrieli i Venedig. Han var tilbake i mai det neste året, hvoretter han den 05.05. 1600 ble utnevnt til "Hoforganist" med 320 Rdlr. i lønn, foruten hoffbekledning. I november s.å. fikk han 200 Rdlr. i hedersgave og den 04.08. 1601 fikkhan kongens kontrafei – en på den tiden meget stor hedersbevisning. Omtrent samtidig fikk han et kannikedom, Sigfrieds Præbende, i Roskilde. Vinteren 1601-02 tilbragte han igjen i Italia sammen med en av sine lærlinger.

I 1605-06 utga han på Henrik Waltkirchs forlag i København en samling femstemmige Madrignaler: "Giardino Nuevo", i 2 bind. Av denne interessante samlingen skal det nå kun eksistere ett eneste eksemplar i Landesbibliothek i Kassel, og derav er kun den første delen komplett, og av den andre delen gjenstår det kun to stemmer (Canto og Alto) av de opprinnelige fem. I 1607 utga han "IX Davids Psalmer med 4 stemmer, rimvis udsat", et verk som dessverre er gått tapt. Hans musikalske arbeider fikk høy anseelse også utenfor Danmarks grenser; det utkom omtrent samtidg i Hamburg en samling instrumentalstykker, 84 dansemelodier, hvorav fem var komponert av Melchior Borchgrevink.

Musikk og krig

Hittil var det kun instrumentalmusikken som var av betydning i Danmark; men i januar 1618 overtok Melchior Borchgrevink også den øverste ledelsen av sangkoret (han hadde allerede fra kapellmester Trehous avskjedigelse i 1611 stått i spissen for dette kapellet). Her fikk han ingen høyere lønn, men ved brev datert Kronborg 05.11. 1618 fikk han visstnok et nytt og bedre kannikedom.

Kongens deltagelse 1625-34 i Trettiårskrigen ga som kjent Danmark store tap, så alle utgifter måtte innskrenkes. Dette gikk også ut over Melchior Borchgrevink, idet han ved Generalreduktionen i desember 1627 fratrådte sin tjeneste, for dog igjen å motta ansettelse som kapellmester den 29.03. 1631. Det fremgår av flere beretninger, at han var en myndig herre og i god økonomisk stilling. Sannsynligvis har han levd de senere år av sitt liv i Roskilde, hvor han døde den 20.12. 1632. I 1634 omtales et hus "for afgangne Melchior Borchgrevinks Efterleverske". På et rettsdokument fra 19.03. 1628 (topogr. Saml. Papir. Roskilde No. 189b.) finnes hans segl: i skjoldet en mot venstre gående hund og over (istedenfor hjelmen) en hodeskalle, hvorav en mot venstre vendt halv hund stiger opp. Over skjoldet leses initialene M.B..

Et fullstendig autentisk portrett finnes, såvidt det vites, ikke av Melchior Borchgrevink; men en sammenligning av et par fra fra forskjellig tid tilhørende bilder gjør det ganske utvilsomt at han er blant de avbildete på det store loftsmaleri i Rigsraadsalen i Rosenborg slott. Mellom instrumentister, tilhørere og sangere fremtreder dirigenten med hevet hånd for å slå takten. Man kan også se at flere av figurene er protretter, og særlig individualitetsmerket er dirigenten med de skarptskårne trekk, den hye pannen og de eiendommelig nedovergående munnvikene; glattbarbert bortsett fra rundt halsen.

I det første heftet av ovennnevnte "Giardino Nuevo", København 1605, er tittelbladet prydet med en tegning som forestiller 3 instrumentister og 2 sangere. På dette bildet har to av personene tydeligvis portrettlig utseende, derav forgrunnsfiguren, med tilsvarende trekk som dirigenten på Rosenborgmaleriet, selv om han her er noen år yngre enn på maleriet. Årstallet for de to bildene er henholdsvis 1605 og ca. 1620.

Melchior Borchgrevinks hustru, Magdalene, overlevde ham og døde etter år 1640. Da Melchior Borchgrevink kalles "svoger" av kongens sekretær August Erichsen og dennes hustru Helvig (levde som enke i Københanv 1619) hvilken betegnelse etter den tids språkbruk tilsvarte svigersønn, og da Borchgrevinks to eldste sønner, som ble studenter der på samme dag, het Christian og August, er det nærliggende at Magdalene var datteren av August Erichsen (av dennes barn var forøvrig en sønn, Christopher Augusstinussen, sogneprest på Steenløse på Sjelland fra 1617 til sin død i 1639).