Smelthytta på 1600-tallet

Dette anlegget hadde to kromovner med to par belger drevet av et underfalls vannhjul. Ifølge Peder Hiort lå denne smelthytta på plassen der “sognepresten og bergskriveren nu bor”, (1700-tallet), dvs. ved elven på høyde med Bergskrivergården. Hittersjøen ble nå demt opp. Hyttdammen kom trolig også på denne tiden. Elven ble her demt opp 3 sjellandske alen (1 alen = 63 cm), som ga et fall på 6 alen, nå på overfallshjul. I oktober 1646 ble det også reist ei hyttstuggu, ei belgstuggu (verksted), provianthus og ”nock et stort hus med Understue og Offuer Stue - hvorudi Överigheden skal have sit Logement når de besöger Verket“.

Det eldste kartet over Bergstaden er tegnet i 1658, bare noen år etter grunnbyggingen av byen og smelteverket. På kartet er smelteverket tegnet inn på den nåværende hytteplassen, og det er et stort anlegg, om man skal tro målestokken. Påskriften forteller at vi har for oss “Skänsten-hyttor medh. 8 ugnar”, og en egen garrhytte med en mur omtrent 80 alen eller 50 meter ovenfor. Garrhytta lå med andre ord der det nedre møllhuset senere ble bygd. Påskriften forteller også at hyttene hadde tilsammen 8 skjærstensovner; dvs. at det var to ovner i hver av de fire murene som er tegnet.

Tomten som i 1658 ble benyttet til garrhytta ble siden (muligens allerede på 1600-tallet) tatt i bruk for kornmøllen som Verket drev, men vannrennene til møllen og til hytta har gått på samme måten helt fram til slutten av 1800-årene. I 1671 er det ifølge hytteregnskapet fire smeltehytter i drift på bergplassen og hver av disse hyttene har knyttet til seg 2 smeltere og 2 knekter. De smelterne som har vært sysselsatte hele måneden (24 skift) har tjent 8 daler, mens knektene har 5 daler. En av smelterne i hytta, Olluf Romsdal, er på samme tiden hyttemester. For det får han en daler mer i måneden enn de andre smelterne. Garmakerne har 10 daler i måneden, mens knektene tjener det samme som en hytteknekt. Smeden og smedknekten tjener 7 og 5 daler når de står i hele 24 skift. Når man så regner med 10-15 røstvendere, som har en månedslønn på 5 daler, finner man omtrent 50 mann fast tilknyttet til smeltehyttene i 1671.

Svenskene

I 1673 arbeider man på hytteanlegget igjen. Det ser ut til at det nå betyr en gjennomgående fornying av hele anlegget, som går fram mot 1676, da hele anlegget står fram som “een fuldkommen stor” hytte med alt som hører til. Bare to år senere, den 14. juli om formiddagen, satte svenskene fyr på Bergstaden, med verksbygninger, proviantlager og hus og gårder. Hytten strøk med som alt annet: Da bare de brannskadde murene sto igjen, ble det skrevet at hytta var: “Eine schöne Real Hütte mit 12 Öfen, so mit dero zubehörigen Wellen, Rätthen, Bälgen und was zu dero wollen Gange nötig”, verdsatt til 6.000 daler. Hytter med lignende dimensjoner fantes ingen andre steder her i landet, og i Falun smeltet de i mange småhytter på denne tiden, med en eller ett par ovner i hver hytte. På 1600- og 1700-tallet må man rette blikket helt mot de store bergverkene i Mellomeuropa for å finne lignende hytteanlegg.

En opplysning fra 1698 forteller at hytta da hadde 8 smelteovner, 1 garrovn og sju hjulhus med hjul, dessuten en garrblyovn og en svingelovn.

Hytteanlegget som ble nevnt i 1698, med smeltehytta og alt som hører til, ser ut til å ha vært i drift gjennom hele 1700-tallet uten særlige endringer, og det er ganske sikkert den samme smeltehytta som var i bruk også gjennom første delen av 1800-tallet, som først ble fornyet i 1836-40.

Etter et langvarig regn i 1755 ble elven så stor, at den rev med seg noe av elveforbygningene ved røstmurene, skar seg inn i selve smeltehytta og rev der med seg mye skjærstein og svartkobber. En ny flom herjet hytta i 1760. Hytta var nå også temmelig skral fra før av, og i 1762 måtte hytta repareres grundig.

I 1713 var det driftsstans pga. vannmangel og året etter stanset driften en stund etter at det kom løs varme i garrhytta på julenatten.