Om Lorentz Lossius

Lorentz Lossius ble født i Lommatzsch i Sachsen i 1589, det året faren Christoffer ble pastor i Stollberg ved Zwickau. I 1593 ble Herr Christoffer landsforvist for utruskap mot kona. Trulig flykta han til Lausitz, øst for Sachsen. I 1597 ble han tatt til nåde. Ikke av kongen, men av kirka. Han ble ansatt ved St. Marienkirche og deretter ved St. Jacob kirke i Göttingen i Braunschweig.

Maler: Peder Andersen Lilje, ca. 1670. Foto: Lars Geithe, 2012 © CC-BY-SA

Christoffer døde i 1626. Flere barn ble døpt i St. Jacob. Pastoren var trulig gift to ganger. Lorentz var sønn fra første ekteskap.

Lorentz studerte tegnekunst og matematikk ved universitetet i Leipzig. Der fikk han støtte av slektningen, magister og historiker Valentin Lossius. Så begynte Lorentz ved gruvene i St. Andreasberg i Harz i Thüringen. Senere i Freiberg i Sachsen. Der var det ikke fred å få på grunn av religionskrigen. Lorentz ble med Daniel Barth til Kongsberg i 1630. Lorentz ble skiktmester ved koppergruva "Verlorener Sohn". Han var trulig på besøk hos prest og gruveeier Hans Lauritzen på Kvikne i 1630 for å bidra med råd og vink. I 1634 ble Lorentz tatt i ed av riksadmiral Ove Gedde som skiktmester og hytteskriver ved "Østerdahl Werck" på Kvikne.

Kvikneverket

I 1635 besøkte Kristian 4. Kvikneverket og Herr Hans på Tynset. Først hadde kongen møte med Lorentz på Kongsberg. I september kom så Lorentz til Kvekneplassen. Han slo seg ned på Vennom (Ween) og fikk fart på gruva ”Gabe Gottes”. Den første storsendinga kopper ble utskipa fra "Ørkedals" havn på ei hollandsk skute.
Lossius skrøt til Barth på Kongsberg at han ”ikke ville tie stille overfor sine gode venn med at tilstanden ved verket var - Gud skje lov - meget gode.” Han roste garmaker Francke, hyttemester Fogtmann og bergmester Helbich for helhjerta innsats.
Men firmaet Braem i København klaga på kvalitet og sen leveranse. Kongen hadde nemlig pantsatt Kvikneverket mot at Braem lånte han penger til kronprinsens bryllup i 1634. Lorentz unnskylde seg med vassmangel. Han bygde en vassdam i Orkla ved Brevad og meddelte kongen at Sverjadammen trakk i langdrag. Det var en dam som kongen hadde ønska å sjå i 1635, men ikke fant fram til. Med god hjelp av kveknedølene.

Malmen var ikke helt etter kongens ønske. Lorentz ble bedt om å ta ut prøver, mens oberberghauptmann Prip skulle passe på. Kongen og hans kammer, med geheimeråd Joachim Jürgens i spissen, ble endelig fornøyd.

Lorentz ville nå ha Barth på besøk: "Ich bin nun ein Bauer Worden Gott hilft. Geschiht es nicht itzo, geschiht es uff meine Hoch Zeidt, aber Gott bessere es, ich habe noch keine festemö!" (Jeg er, Gud hjelpe meg, blitt en bonde. Skjer det ikke nå, skjer det i mitt bryllup. Men Gud bedre jeg har ingen festemø!")

Giftermål

Ikke lenge etter kasta gammelungkaren sine øyne på Kirsten, datter til fru Ellen og meldalsprost Anders Bruse. Den unge prestedatter og den distingverte herre ble erklært for ektefolk i stavkirka ved Skogstad av bergprest Herr Andreas i 1640. En nybakt ektemann trengte eiendom. Like før bryllupet anklaga han landsmann Caspar Rust for at denne hadde slått enger som tilhørte Lossius. Fogden slo fast at engene ikke tilhørte Lorentz, som også måtte punge ut for ei sildetønne han hadde kjøpt sammen med Franz Hoppe, men ikke hadde betalt. Kirsten og Lorentz flytta inn på Vollom og gav fra seg Ween (Venna) til bergpresten. Ekteparet bygde opp bruket til storgard. Kirsten var drivende kraft. De fikk også Holte på Innset og enerett på kølsalg.

Lossius fikk ikke bare en ny sjef heime, men også ved kopperverket. Otte Lorck ble ny berghauptmann. Herr Hans, lensherre Parsberg og Lorck innvilget hverandre gode kontrakter på køl og ved. Oberberghauptmann von Lüttichau krevde oppvask. Stattholder Sehested kom for å rydde opp. Kontrakter ble opphevd og folk avsatt. I mars 1643 fikk Lorentz - "Lars Wolde" - avskjed i nåde. Han hadde glømt å føre opp lånt gruvemateriell. Redskaper var forsvunnet i nattas mulm og mørke.
Han redegjorde rolig for svinnet, da han hadde viktigere ting fore i Rauhåmmåren, mellom Dal (Os) og Ålen. Han tok med seg bergskriver Mørck. Det lånte materiellet hadde gått til Rauhåmmåren. Lorentz var i gang der før 1640.

Når Lorentz slapp unna tyder på at alt må ha vært planlagt. I 1650 ergra bergskriver Riber seg fortsatt over at han ikke fikk retta opp regnskapsfeil da Lorentz "iche havde giort Rechtighed for det dem betroendes".