Proviantskrivergården, hus no. 18

I følge regnskaper er gården oppført av Røros Kobberverk i 1797, men den kan også være reist i 1827, sammen med et stort magasinhus nede i gården mot Hitterelva. Den første proviantskriveren som bodde her var Nils Hansen Flensborg. Den siste innehaveren av stillingen var Knud Olsen, som også står for byggingen av uthuset mellom 1846-50. Selve uthuset er på to etasjer i bindingsverk og ligger nedenfor Borgarstuggu. De tyske okkupasjonsmaktene kommanderte bygningen under 2. verdenskrig. Etter Olsens død i 1878 har gården vært bolighus, mens den før dette var i bru som en form for pensjonat for direksjonens medlemmer når de var på Røros. Fjøset mot Hitterelva ble tatt av raset i 1934, og det ene av to stabbur på området ble sannsynligvis flyttet til Kuråsen på Glåmos før 1900.

Proviantlageret til Røros Kobberverk lå i en periode på 1600-tallet på Rørosgård. Direktør Irgens hadde sin bolig her, og grunnen til flyttingen skulle angivelig være at veien var så dårlig ut til Rørosgård. Når provianthuset ble flyttet dit, måtte også veiene utbedres, og direktøren slapp å ta regningen for dette.

Våningshuset er laftet i to etasjer med midtgangsplan. Mot gårdsplassen er det høy mur og steintrapp. Bygningen er kledd med profilert tømmermannspanel som ble fornyet i 1950, bortsett fra partiet mot tunet som ikke har utbygg. Fasaden mot Bergmannsgata er symmetrisk, vinduene har fast midtpost og smårute som ble skiftet ut på 1950-tallet. Portalen er i klassisistisk stil med riflete gerikter rundt hele åpningen. Døren har overlys med små ruter i ramme med avrundede hjørner. Døren er tofløyet med 3 fyllinger i hvert dørblad, mens trappen er murt av stein og dekket med heller. Den har rekkverk med rette spiler og firkantede, riflede meklere.

I bakgården finner vi Borgarstuggu, eller "Borgstubygningen", som ligger i nordre del av tunet, samt uthuset. Dette er den eneste borgarstugguen som er bevart på Røros, selv om det tidligere fantes slike tilbygg ved flere av de store gårdene som tilhørte Røros Kobberverk. Borgarstuggu omtales i 1820-årene, men er trolig eldre.

Proviantskriveren sto ikke helt på toppen av de kondisjonertes samfunnsstige - gården hans er på 195 m2 og mer beskjeden enn storgårdene lenger nede i gata. Gården ble brukt som hotell av overdireksjonens medlemmer når de var på Røros.

Bygningen ble fredet den 16.10. 1940.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Bergstaden Røros» Sverre A. Ødegaard (tekst) og Jiri Havran (foto), Arfo, 1997
  • «Fredede hus og anlegg 3 - Røros Bergstad» Sigrid Christie. Utgitt av Riksantikvaren. Universitetsforlaget 1983
  • «Bergmann og Rallar» Hans Melien, 1983
  • «Bergstaden i 400 år: Historisk Guide» Utgitt ved Rørosbok-komiteen i 1974
  • «En tur i den gamle Bergstaden - Rute og manuskript til bruk ved turistomvisninger» Sverre A. Ødegaard - 1978. Revidert av Astrid Nyhus og Per Tore Holgersen i 1982 (ikke publisert)