Kirken ble bygd nord for den eldste, og gata går idag over en del av den gamle kirkegården. Et sagn forteller at svenskene under Karl Sparre i 1678 hadde slakteplassen sin ute på Kjerkbakken, og denne hendingen skal ha gitt navn til Rød- eller Rauveta.
Skal noen nevnes som arkitekt for nykirken, kan det ikke bli andre enn murmester Peter L. Neumann fra Trondheim. Han stakk ikke bare ut tomt og gjorde overslag over hva murearbeidet ville koste; kilder i verksarkivet forteller at han også laget tegninger til kirken. Disse tegningene er dessverre tapt i dag.
Neumann var med på prosjekteringen helt fra 1777, det året de to modellene ble laget, men først i 1779, året det ble bestemt å bygge i sten, hører man om tegningene hans. Den 27. april sender Hiort brev til partisipantene med tegningene og overslaget Neumann gjorde som vedlegg. Dette var bare måneder før byggearbeidet startet, og tegningene viste sikkert det endelige forslaget.
KirkemodellerModellen har svarte takflater og blekrøde vegger. Hjørner og vinduer er markert med hvitt. Den andre modellen, antagelig alternativet som ble valgt, er tapt.I 1777 hører man at Peder Ellingsen (ansvarlig for trearbeidene og overbyggmester ved Kobberverket) har gjort "2 smukke Modeller til Kierken". En av disse modellene finnes ennå. Modellen som viser kirken som den ser ut i dager dessverre tapt.
Den gjenværende modellen viser en trekirke, formet mye etter de samme klassiske grunntrekk som nykirken, men likevel forskjellig. Dette alternativet er formelt ennå en korskirke, med alter, prekestol og orgel ordnet over hverandre som hovedmotivet i kirkerommet. Modellen har tre tårn, der hovedtårnet bygger seg opp fra kirketaket over hovedinngangen. Grunnarbeidet begynte sommeren 1779, og om våren 1780 var de i gang med muringen.
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens