Altermaleriet

Alter av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger. En altertavle er et religiøst kunstverk som er plassert over eller bak alteret i en kristen kirke. Altertavlen kan være laget av forskjellig materiale. Den kan være malt, hugget i stein eller utskåret i tre.

Maleriet over alteret i Røros Kirke ble utført av Trondheims-kunstneren Johan Jørgen Lyng (1756-1793) i 1792. Lyng ble født den 24.4.1756 og studerte i København fra 1779, hvor han kom i kontakt med rokokkoen, som ofte gir et uttrykk av sanselig glede, mens den maleriske framstillingen ofte har et estetisk «svevende» preg. Hans malerstil hadde også islett av manierismen (1520 til ca. 1600) som holdt seg lenge og hadde en langvarig innflytelse innen kirkekunsten.

Selve navnet manierisme har sin opprinnelse i det italienske ordet «maniera», som egentlig betyr «stilfull oppførsel» med vekt på enkel eleganse, likevekt og harmoni. I sammenheng med kunst og kunstnere blir ordet «manierisme» helst brukt i forbindelse med åpenlys og gjerne overdrevet bravur, virtuositet og lunefull oppførsel. Manierismen er overgangsperioden mellom høyrenessansen og barokken.

Johan Jørgen Lyng fikk i 1780 ansettelse på Porcelensfabrikken i København og besøkte også Kunstakademiet, hvor han i 1781 vant den store Sølvmedaljen. Han ble senere tegnemester ved Realskolen i Trondheim, hvor han døde den 26.6.1793.

I altermaleriets deltagere kan man ane tristhet og forbauselse i ansiktene. Dette reflekterer Jesu ord «En av dere skal forrråde meg.» Hvis en går tett innpå altertavlen merker man at Lyng har malt samtlige 26 hender til de tretten aktørene. Dette lar figurene uttrykke reaksjonen på at forræderen er til stede. Jesus setter samtidig blikket i Judas som ligger på benken rett overfor ham og som kaster hodet bakover og slår ut med armene, med åpne håndflater. Dette er altså ingen beretning om bordets gleder - hvis man ser på objektene som er satt fram på bordet, er det tydelig at ingen har smakt på maten.

De forskjellige syn på nattverden kan oppsummeres i seks hovedformer. Det finnes mange grupper som ikke klart kan plasseres innen en av disse, men de aller fleste kirkesamfunn holder seg innenfor en av kategoriene.

Suspensjon angir synet på nattverden som noe som ikke var ment å være en vedvarende praksis, og som derfor ikke skal feires som en religiøs seremoni. Det kalles også adeipnonisme (gresk adeipno, 'intet måltid'). Dette synes finnes hos Vennenes samfunn, Frelsesarmeen og enkelte andre.

Symbolisme angir det syn at brødet og vinen er symboler for Kristi legeme og blod, og at nattverden er et minnemåltid. Det har sitt opphav i zwinglianismen, og finnes hos flere protestantiske kirkesamfunn, inkludert hos de fleste baptister og unitarer.

Åndelig nærvær angir troen på at Kristi legeme og blod mottas på en åndelig måte, det vil at det ikke er noen fysisk tilstedeværelse, men samtidig er nattverden mer enn bare et minnemåltid. Dette synet finnes hos flere protestantiske kirker, inkludert Metodistkirken og presbyterianerne.

Konsubstansiasjon er Martin Luthers lære om at Kristus virkelig er tilstede i brødet og vinen, på mystisk og overnaturlig vis blandet med elementenes egen substans. Synet finnes hos de lutherske kirker og i den anglikanske kirke.

Gudfryktig stillhet er de ortodokse kirkers betegnelse troen om at elementene virkelig blir Kristi legeme og blod på en måte som mennesker ikke kan forklare. Forvandlingen sees som vedvarende.

Transsubstansiasjon er den katolske læren om at Kristus fysisk er tilstede i brødet og vinen etter konsekrasjonen, og at denne forandringen er vedvarende. Gudfryktig stillhet og transsubstansiasjon er like i sin tro på hva som skjer, det er kun forklaringen som avviker idet man i vest gjennom den skolastiske tradisjon har søkt å finne forklaring på hva som skjer, mens man i øst foretrekker å la noe være uforklart.

Det antas at Lyng har besøkt Røros på forhånd for å studere kirkerommet. Følelsen av luft og rom i Bergstadens Ziir har kunstneren tilsynelatende overført til rommet der Jesus og hans disipler sitter for å innta sitt påskemåltid.

Det har blitt spekulert mye over påskefestens opprinnelse. Festen har nok opprinnelig bestått av to separate fester. En mener at den eldste påskefesten er et gammelt nomadisk gjeterritual, der det har inngått rituell slakting og ofring av lam. Den andre høytiden stammer antagelig fra en kanaaneisk jordbruksfest.

Kunstneren kommer ikke veldig nære personene i bildet - dermed får altertavlen et litt distansert preg, til tross for den synlige dramatikken i gestene og ansiktene. Det er først og fremst bildets størrelse som gir det tyngde og posisjon.

Jesus følger jødisk lov når han skjærtorsdag samler disiplene for å spise påskelammet. Det usyrede brødet blir en allegori over det nye, rensede liv.