Artikler

Hiort-kapellet

Hiort-kapellet

Peder Hiort (1715-1789) bygde et kapell for slektningene sine fra Abildgaard- og Hiort-familien. Kapellet ligger på sørsiden av kirken og stod ferdig oppført i 1782.

Bygningen, som beskrives som Norges best bevarte 1700-talls bygning, er oppført i stenderverk, kledd med profilert panel på inn- og utsiden. Særlig markant er inngangspartiet med en tofløyet inngangsdør, med rikt skårne ornamenter i fyllingene. Over inngangsdøren er det en supraport av tre. Både inngangsdøren og feltet over døra er skåret av den kjente treskjæreren Jøns Andersson Ljungberg, (1732-1818) fra Härjedalen.

I gravkjelleren under huset ligger 'Hiorten' balsamert og i full bergmannsmundur; i svart fløyels bergmannskittel og med sabel og bergmannsstav. Tidligere hadde han flyttet sin egen familie over fra en krypt under den gamle kirken og plassert de i kister i den nye gravkjelleren. Da han selv døde i 1789 ble også han gravlagt i kiste. Disse kistene sto synlige fram til kjelleren ble fylt med sand omkring 1900.   Gravkapellet eies i dag av Hiorts Stiftelse.

Over inngangen, i et rokokkoformet skjell (rokokko kommer fra det franske 'style rocaille', (roc = sten) en avledning av skjellformen) sitter et nakent barn med en hodeskalle i den ene hånden og en knokkel i den andre, og med timeglass og ljå. Barnet triumferer, som en konge med septer og rikseple. Ljåen og timeglasset minner om tiden som flyr, forgjengeligheten og døden som venter, mens barnet forteller om fortsettelsen - det evige livet. Det er en sluttet mur med jernport rundt kapellet, utenfor er gravstedet omgitt av en have på to sider, også innhegnet med mur og jernstakitt.

På toppen av taket, der hvor alle takflatene møtes, er det plassert en vindfløy. Vindfløyen består av fint utarbeidet smijern, med en bevegelig fløy trolig utført i kobber, som fremstiller en kjerub som blåser på lur. Under kjeruben er det plassert et dødssymbol. Dette er en hodeskalle med to korslagte knokler under. Disse to elementene er trolig også laget i kobber. Smijernet er malt sort. De delene som trolig er utført i kobber, er malt med bronsemaling.

Huset er malt i blekrødt med hvite hjørne-pilastre og prydet med utskåret hvitmalt front, i rik rokokko-ornamentikk. Rokokko er en tilsynelatende overgangsstil som dro sin kraft fra barokken, men siden ingen enhetlig stil men mange stiler sprang ut av den, må man si at rokokkoen er utklangen til barokken.

Rokokkoen gjorde sitt inntog i Europa og Frankrike omkring 1720 og varte frem til ca. 1810. Kunsten til r. sprang ut fra et overveiende aristokratisk selskap, men i løpet av det 18. århundre fikk den mer og mer borgerlige trekk, noe som uttrykte seg som litt mer tilbakeholdenhet i arkitekturen og den bildende kunst. R. var kunst for overklassen; deler av geistligheten, den økonomisk bedrestilte delen av adelen og de pengesterke blant borgerskapet. Det var opplysningstiden som påvirket kunsten som manifesterte seg og som gjenspeilet til en viss grad den sterkt voksende nasjonalfølelsen. Emnevalget var forholdsvis opplagt. Bilder av bibelske framstillinger og helgenlegender, gudenes eventyr og kjærlighet, romersk borgerdyd og heltemot og allegoriske bilder, ofte om en eller annen moral. Den manifesterende mentaliteten hellet mot sorgløshet, gleden av lett, lekende underholdning, av kvinnens skjønnhet og det intime/lille foran det pompaktig-store.

Rundt kapellet er det en ringmur med en stor smijernsport mot nord. Norddelen av denne muren forsetter mot vest bort til de høye trinnoppbyggene vest for kirka. Mot nord er det ikke mur, men et smidd stakittgjerde. Innenfor gjerdet og murene er det to parker, en tilknyttet kapellet og den store parken som nesten helt omslutter kapellparken. Det er tre innganger gjennom muren fra nord som leder inn til parken. Alle inngangene har smijernsporter.

Om morgenen lørdag 1. august 1789 var vinduene i direktørens soveværelse tildekket. Da visste alle at Hiort'en hadde gått bort. Kammerherre Peter Frederik Suhm skrev dette gravminnet over sin venn: "Her hviler Hr. Peder Hiort, Directeur over Røros Kobberverk. En mand, som vandt ved nøie at kiendes, thi han var trofast, oprigtig, standhaftig, lærd og kyndig, duelig til al sin gjerning. Derfor savne Værket, Kongen, Landet ham. Sat av hans ven, der nøie kjendte ham, P.F. Suhm."

Hiorts Stiftelse

Ved sitt testamente av den 16. august 1788 skjenket Peder Hiort sin formue på 30.800 riksdaler, eller 1/3 tønne gull, til en stiftelse. Denne stiftelsen er karakterisert som en av de klokeste donasjoner i Norden. Formålet med donasjonen var å fremme husflid, heimeyrke og andre nyttige arbeidstiltak, utvikle arbeidsomhet og bedre levekårene til befolkningen. For hans midler skulle det kjøpes inn lin og ull. For å motarbeide ørkesløshet skulle materialene fritt deles ut til folk, og mot betaling skulle almuen forarbeide materialene.

På en bestemt dag omkring St. Hans skulle de produserte varene, foruten bestemte pengebeløp, deles ut til trengende folk; "fra det over hans Gravsted dertil innrettede Huus".

Denne ordningen virker ennå i dag - 200 år etter hans død og er forvaltet av en forstander.