Artikler

Hvem har bygd Rørosorgelet?

Spørsmålet om hvem som kan ha bygd instrumentet kom naturligvis opp under forberedelsene og gjennomføringen av restaureringsarbeidet, men ingen sikre svar ble funnet. Like fullt er det klart at orgelbyggeren har blitt ringet inn. Corn. H. Edskes regner med at instrumentet har blitt bygd av en norsk orgelbygger. Årsaken til dette er at orgelbyggeren har brukt takbly til metallpipene og norsk trematerial, noe som viser at han ikke har hatt noe profesjonelt metallverksted til disposisjon og heller ikke tilgang på vanlig vindlademateriale. Hans Jacob Tronshaug har med vekt hevdet at orgelbyggeren må ha kommet fra Mjøsbygdene på grunnlag av likhetstrekk mellom Røros-orgelet og bevarte positiv fra bygdeorgelbyggingen på Østlandet, mens undertegnende med utgangspunkt i de klare forskjellene som også finnes mellom Røros-orgelet og mjøstradisjonen, har stilt seg klart kritisk til en slik teori.

Av kjente og aktuelle orgelbyggere i Norge på denne tiden har vi i grunnen bare to:

Herman Christophersen Jessen (1693 - 1753) på Hedmarken og Gottfried Heinrich Gloger (1710 - 1779).

Det vi sikkert vet om orgelbyggervirksomheten til Jessen avgrenser seg til orgelet til Stange kirke i 1737 og til Ottestad kirke i 1740, men trolig bygde han flere, for det var en del å gjøre for orgelbyggere i kirkene i nærheten i disse årene. Om Jessen for eksempel skulle knyttes til det nye orgelet i Ås kirke på Vestre Toten, som må ha stått ferdig i 1741, trolig sent på året, så ville nok dette utelukke ham som bygger av Røros-orgelet.

Foto: Wikimedia Commons, 2007 © CC-BY-SA

Mer interessant blir det om vi ser nærmere på Gottfried Heinrich Glogers kandidatur, for det viser seg at vi i akkurat disse aktuelle årene mangler opplysninger om Gloger: En eller annen gang på høsten 1739 har han gjort seg ferdig med en orgelombygging i Mariakirken i Bergen og deretter hører vi ingenting mer om ham, før han våren 1742 dukker opp i Risør for å bygge et orgel der.

En mulig teori ser slik ut:
Etter fullført arbeid i Bergen har Gloger så smått satt kursen mot Trondheim, dit han vet at et nytt, stort orgel er ventet, i beste fall på vårparten eller forsommeren 1740. Orgelleveransen kan by på muligheter til merarbeid og en kjærkommen mulighet for kollegial kontakt. Men Wagners orgel blir liggende i Hamburg og kommer ikke til Trondheim før i november, og i mellomtiden søker Gloger lykken i omkringliggende kirker, og da byr det seg en mulighet på Røros. En avtale blir opprettet og et forskudd utbetalt, men så kommer domkirkeorgelet. Gloger blir engasjert til å være med under oppsetting og intonasjon, som pågår fra november 1740 til august året etter. Først deretter kan han for alvor ta fatt på Røros og har akkurat tid nok til å bygge et 10-stemmers orgel der, før han drar til Sørlandet for å ta hånd om neste oppdrag, et 19-stemmers orgel som han bruker ett års tid på å bygge.