Artikler

Lokalt håndverksarbeid

Lokalt håndverksarbeid

Det var overstigeren, Henning Floer, som skulle lede arbeidet som øverste formann. Han fant på flere praktiske innretninger som lettet på arbeidet. Da kirkemurene kom opp i høyden, fikk han bygd kjørebruer fra støttemurene, som var reist i tre avsatser mot bakken på baksiden av kirken. På den måten kunne steinkjørerne frakte steinlassene helt ut på murene, og de slapp å bygge heiseinnretninger før de skulle begynne med tårnet.

Modellen som viser det forkastede alternativet, er i grunnplanen ennå en korskirke, men korsformen nærmer seg det helt sluttede, sentrale kirkerommet bygd opp over en åttekant. Det strebes etter en mer sentralisert virkning, med en ren, stram, høytidelig og nesten streng oppbygging av rommet, med alter, prekestol og orgelseksjon. Oppbyggingen av alterseksjonen er uvanlig. Det finnes en forklaring på plasseringen av prekestolen og orgelet: Nede ved alteret foregikk sakramentene. Fra prekestolen ble ordet forkynt, og i pietistisk betydning står ordet over sakramentene. Orgelet er grunnlaget for lovsangen, og den står over alt det andre, for det er den som knytter sammen menigheten.

Murmesteren var Svend Aspaas som ble forfremmet til overbyggmester ved Verket etter byggingen av Røros kirke, og har forøvrig også medvirket ved byggingen av Tynset kirke (som har samme slags alterseksjon), byggingen av kirkene i Sør-Fron (1787), Vang (1810), Storelvdalen og Klæbu.

Grunnsteinen til kirken ble lagt ned våren 1780, etter at tomten ble gjort ferdig i løpet av sommeren og høsten før.

Som grunnstein ble det brukt en stor kobberplate; direktør Hiort foretok den høytidelige handlingen ved å slå tre slag med bergmannsfeiselen på kobberplaten, før den ble lagt ned i grunnen ved hovedinngangen.

Byggearbeidet varte i 4 år, og den høytidelige innvielsen fant sted den 15. august 1784. Sluttoppgjøret viste at byggearbeidet hadde kostet 23.000 riksdaler - ingen ubetydelig sum, men partisipantene hadde på denne tiden et så stort utbytte av verksdriften på Røros, at de teoretisk sett kunne ha bygd 3-4 lignende byggverk hvert år (69.000 - 92.000 rd.). Til sammenligning, så lå årslønnen til en gruvearbeider på den tiden på ca. 50 riksdaler.

Røros kirke har ca. 1 640 sitteplasser, men pga. brannforskrifter er det fra 2012 ikke tillatt med flere enn 1 000 mennesker i kirken samtidig.