Artikler

Viktige årstall

Viktige årstall

Nedenfor følger noen sentrale årstall relevant for kirkebygget på Røros.

• 1777: Kirka prosjekteres av Peter Leonard Neumann.


• 1779: Grunnarbeidet begynner.


• 1780: Murerarbeidet begynner.


• 1784: Kirka blir innviet den 15. august. Inventar som ble flyttet over fra den gamle kirka; 3 kirkeklokker, 1 orgel (bygd 1742), portretter av Lorentz Lossius og Hans Olsen Aasen, 1 epitafium av Johannes Irgens og 3 "bibelske billeder" over inngangsdørene. Støpt jernplate med forgylt innskrift satt inn i våpenhuset, over døra til kirkerommet.


• 1787: Orgelet dekorert av Peder Ellingsen.


• 1792: Altertavlen kom på plass. Nattverdmotivet er et empirearbeid av Johan Jørgen Lyng (1756-1793) fra Trondheim og bekostet av P. F. Suhm.


• 1834: Blyanttegning/skisse av kirka sett fra nordvest. Skissen er utført av J.P.T Ræder i hans dagbok. Kopi i Riksantikvarens arkiv. Dette er den eldste billedlige fremstillingen av kirka som er registrert.


• 1836: "Prophiler av Røraas kirke" tegnet året før av Ole Kjelsberg. Lavert(?) tusjtegning på papir. Oppriss/Oppmålingstegninger(?) av vest-og nordfasadene. Tegningen ble sommeren 2000 funnet av Jon Brænne i Aspaasgården fra Røros. Aspaasgården står nå på Trøndelag Folkemuseum (Sverresborg).


• 1837: Nye jernporter mot Kjerkgata.


• 1847: Fasadeoppriss/oppmålinger(?) av vest- og nordfasadene, signert Th(?) Borchgrevink. Dette kan være en kopi av Ole Kjelsbergs laverte tegning fra 1836.


• 1851: Nye jernporter mot Hiortkapellet.


• 1854: Portrett av Julius Bergtrup - opphengt i kirka etter hans død.


• 1883: Kirka fikk fire ovner. Innviet den 11. november. Dette var den første gangen kirka ble varmet opp.


• 1890: Kirka fikk nytt orgel.


• 1904: Utvendig oppussing. Kvadermalingen fjernes. "Sommeren blev der foretatt en større oppussing av Røros kirke. Den gamle kalkpuss blev bortmeislet og erstattet med cement 'soplimpuss' og kirkens tak blev tjæresmurt". Flisene i våpenhuset ble lagt (på begge sidene av midtfeltet er det sementgulv), mens flisene i skip og kor er fra 1915. Søyleradene langs skipets vegger og på begge sider av inngangsdøra ble revet ned og fjernet (muligens allerede før 1904).


• 1910: Det gamle tårnuret ble fjernet og nytt ur laget av urmaker Syrstad (Steinkjer) ble satt inn.


• 1911: Søyleradene på begge sider av hovedinngangsdøra ble satt inn.


• 1912: Søyleradene på begge langsider ble satt inn.


• 1911-12: Søyleradene langs skipets vegger og på begge sider av inngangsdøra ble remontert.


• 1913: Elektrisk lys ble lagt inn.


• 1914: To forkobrete lysekroner og fire kobberlampetter tegnet av arkitekt Harald Aars kommer på plass. Det gamle orgelet kommer tilbake fra lagring på Norsk Folkemuseum og gjeninnsettes over alteret. Gulvet i alterringens alterparti ble fornyet. Abildgaards epitafier ble flyttet fra sakristiet og til høyre for alteret. Gulvet i kirkens hovedrom er fra 1914, laget av hollandske rød-brune riflete fliser lagt på betong etter Johan Meyers råd. Ny døpefont på 400 kg   av kleberstein og marmor. Gitt som gave til kirka av Frk. Karen Dahl (f. Røros 1850 - d. Trondheim 1928).


• 1915: De gamle ovnene ble fjernet og dampsentralvarme ble installert. Terracottaflisgulv ble lagt i korsgangene.


• 1916: Stolradene (benkene) ble forandret "til nye tidsmessige og bekvemme stoler". Brev fra Fortidsminneforeningen i Trøndelag ved Th. Petersen til Riksantikvaren. "Restaureringen har ikke vært forelagt de antikvariske myndigheter, men har blitt utført på sokneprestens initiativ. Restaureringen er prisverdig utført. Prof. Meyer ønsket ikke at den utvendige kvadermalingen skulle gjenopptas idet den 'vilde virke uheldig' ".


• 1917: Kirken var "helt ferdig restaureret og oppusset".


• 1921: Ny mellomdør i hovedinngangen. Døra er en gave fra en utflytta Rørosing (kjøpmann Ole Dahl, født 1852 på Røros).


• 1923: Dekorasjoner på prekestolen. Brev fra Kirkedepartementet til Nidaros stiftsdireksjon. Departementet mener at det er "intet til hinder for at prekestolen og feltene ved siden av undersøkes, at der derefter anbringes et Kristusmonogram på den lille runding på prekestolen og at der i hver av feltene på begge sider av denne anbringes et passende skriftsted eller salmenummere." Innberetning fra Domenico Erdmann. Han omtaler her Kirkemodellen og rester av en annen modell. Erdmann fraråder på det sterkeste å sette "inskription" i sidefeltene ved altertavlen. Det er foreslått å anbringe et Kristusmonogram, IHS, tegnet av Munthe Kaas i prekestolbrystningens medaljong, "Utvendig mangler kirken fremdeles de sortmalte indfatninger".


• 1924: To bilder av prestene Borchgrevink, opprinnelig tilhørende Det Kroghske Gravkapell ved kirka, er flyttet tilbake. Bildene er tilbakelevert til kirka fra arkivar Finne-Grønn, som hadde avhentet dem uten Kirkedepartementets samtykke.


• 1925: Restaureringen av kirkemodellen må utsettes pga. Røros kommunes dårlige økonomi.


• 1941: Ønske om fagmessig undersøkelse av barokkorgelet i kirka.


• 1943: Ønske om restaurering og omplassering av Irgensepitafiet til "muren bak alteret" ifølge brev fra Claus Irgens til Riksantikvaren. Omplassering av Irgensepitafiet. For å få plass på bakveggen i koret må en av bærestolpene til galleriet flyttes. Brevskriveren antyder at bildet tross alt har tradisjon med nåværende plassering, slik at dette kan skape motstand i lokalmiljøet. Brev fra Prof. Erling Gjone til Riksantikvaren.


• 1946: Restaurering av orgelet.


• 1952: Nye vinduer i sakristiet.


• 1955: Fru Anna Marie Falkberget har skjenket kirken et maleri av Røros gamle kirke.


• 1957: Restaureringskonsulent Finn Krafft utarbeider forslag til istandsetting av kirka og malerarbeider. Forslag utvendig: Alt utvendig treverk må males. Eldre maling fjernes før ny maling føres på. Mye treverk må byttes ut. Pussen fornyes og kvadermalingen males opp igjen. Den skvettpuss kirken har nå og de glattpussede bånd, gesimser og hjørnekvadere, fikk kirken i 1904. Innvendig: våpenhuset males opp, i himlingene under galleriene skaller malingen av.


• 1958: Anmodning om midler til restaurering av barokkorgelet på nytt. Overføring av kr. 2.500 fra Riksantikvaren til Røros menighetsråd for betaling for restaurering av barokkorgelet. Arbeidet er utført av Brødrerna Moberg i Sverige.


• 1959: Rapport til Sokneprest Oudenstad fra Riksantikvarens restaureringskonsulent Finn Krafft. "Etter konferanse med arkitekt Vreim ble vi enige om at vinduene utvendig på kirken bør males hvite, det vil passe best slik som veggene nå er. Vreim sier at den gule fargen på våpenhusets bjelker står godt nå, så vil det da ikke være noe vunnet ved å male mer på dem." Regning fra Finn Krafft til Sokneprest Oudenstad for arbeidene restaureringskonsulent Odd Helland har utført. "Marmorering og restaurering av marmorering." Fra 8. til 22. sept.1959.
  Restaureringsrapport fra Odd Helland. "Ny-marmorering". Den nye gesimslisten i overkant av brystningene på pulpituret langs veggene. "Restaurering av gammel marmorering." De fire store ovnene ble fjernet da sentralvarmeanlegget ble montert. På grunn av avvasking av sot på galleribrystningene etter ovnene var det store slitasjeskader i maling og marmorering. De priviligerte stolradene som var fjernet er nå på plass igjen.


• 1960: Innberetning fra førsteantikvar St. Tschudi-Madsen med forslag til videre restaurering. Eksteriør: "Kirkens utvendige maling. Må utføres i overensstemmelse med et av Finn Kraffts tidligere oversendte alternativer." Interiør: pålegg fra el-verket om å fornye det elektriske anlegget. Fjerne kobberlysekronene og henge dem i tårnfot eller tårnkammer. Ny belysning i kirka. Alterlysenes elektriske installasjoner fjernes. Nye gardiner i sidepulpiturene, muligens også vestpulpiturene. Lette tekstiler som slipper lys gjennom "vil berike rommets virkning stofflig og koloristisk. Nytt teppe på korgulvet. Fjerne flisgulvet fra 1914. Restaurering av fanen (prosjektleders kommentar: Kun en?). Malerier plasseres i tårnfot eller museumsrom. Nummertavler avdekkes".


• 1961: Brev fra Sokneprest Oudenstad til Finn Krafft. I brevet siteres også "En historisk interessant mann på Røros, vel 70 år, Magnus Engzelius, har skrevet ned for meg sine barndomserindringer om gardinene i kirken. Han sier bl.a. alle de lukkede stoler hadde dører som var låsferdige og gardinene er jeg sikker på var middels mørke grå av tykt , ugjennomsiktig grovt strielignende tøi. Gardinene for den låste kongestol, som ble leiet av madam Leigh, senere min oldefar Magnus Engzelius og hans familie, mener jeg å erindre at det var av rødbrunt fløyel i likhet med stoffet på knefallet." (Prosjektleders kommentar: M.E. kan være født ca. 1890. Han har derfor gode muligheter for å huske hvordan kirka så ut før restaureringen i 1913-17).


• 1962: Viserne på tårnuret forgylt. Pussbåndet fra 1904 rundt vinduene hugget vekk. Restaureringskonsulentens rapport (Finn Krafft). Utvendig: "Fått igjen sine kalkhvite vegger, pusset 'for hånden'. Alt utstyr, bånd, hjørnekvadre o.a. ble behandlet med nesten sort, blålig mineralitt. Treverket nordvest- og sydtilbyggene, vinduene samt hovedportalen ble malt med de samme to farger. Viserne på tårnurene ble forgylt." Innvendig: "Grå, grove gardiner i alle pulpituråpninger, untatt i kongestolen hvor gardinene er i brun-rød velour. Grå løpere i skipets ganger."


• 1963: Tårnengelen tatt ned og forgylt. Kongestolen fikk nye røde draperier. Pulpiturene fikk grå tekstiler.


• 1966: Nytt tsjekkisk orgel fra firmaet Rieger-Kloss i Kernov.


• 1972: Fjerning av de tre forreste benkeradene og legging av nytt gulv i koret.


• 1975: Opprusting av fyringsanlegget (uspes.). Brukt kr. 17.500,-.


• 1983: Branndør innsettes mellom tårn og orgelgalleri. Tillatelse gis til at kirkegårdsportalene flyttes.


• 1988: Sprinkler og Delugeanlegg i kirka monteres.


• 1994-96: Barokkorgelet restaureres.


• 1994: Gesimsene i tårnet repareres.


• 1998: Nytt lynvernanlegg monteres.


• 1998-2002: Irgensepitafiet tas inn til konservering og restaurering.


• 2004: Restaurering av tårnet på Røros kirke. På Stortingets spørsmålsside om kommentar til bidrag for restaureringsarbeider, kan man lese følgende: "Røros kirke rangeres blant de 10 viktigste og mest verdifulle etter-reformatoriske kirkebygg i landet [...] I Nidaros bispedømme står Røros kirke i en særstilling og kan i flere sammenhenger kun sammenlignes med Nidarosdomen."


• 2008: Den 1. september stenges Røros kirke for oppussing. Kirka åpnes ikke før den 12. desember 2010.


• 2012: Den 1. oktober starter arbeidet med monteringen av det nye orgelet til Røros kirke, som forventes å være ferdig til 1. desember. Orgelet ankommer Røros i form av 33 000 deler og fem tonn materialer. Det er firmaet Ryde & Berg (Fredrikstad) som leverer orgelet og som setter det opp og stemmer det på Baronlemmen. Det nye orgelet er på 33 stemmer og inneholder tilsammen bortimot 2 000 piper, fra bare knapt en centimeter i lengde til opp til fem meter. Prisen er ventet til å bli oppimot 7.5 mill kroner.


• 2013: Den 5. januar holdes det en orgelkonsert i Røros kirke for å innvie det nyinnkjøpte hovedorgelet. I mai begynner arbeidet med utskifting av takspon på Røros kirke. Omtrent 1 000 av totalt 63 000 takspon skal byttes ut og dette er den første gangen takspon byttes på Røros kirke. Spona har en lengde på 18 tommer og trevirket som spona ble laget av var stokker med en diameter på 40-50 centimeter. I tillegg står årringene på tvers i spona, slik at treet både tar opp og kvitter seg med fukt på beste måte. Etter utskiftningen blir spona dekket med et lag av tjære som er blandet med trekull. Deretter kommer mer kull og sand på toppen. Det vil gå med 2 000 liter tjære, og nesten like mye kull i år.