Artikler

Materialforbruk


Materialforbruk

Ifølge rapport fra Overstiger Floer 9. sept. 1779, var 7000 kubikkalen løs masse forflyttet. 7000 kubikkalen er lik 1750 kubikkmeter. Det var gravet en grunnvoll som var 4 alen dyp og 4,5 alen bred. Samtlige hjørnesteiner for den nye Rørosiske Kirke var nedlagt og mannskapene var overført til gruvene igjen unntatt 25 tømrere som var igjen ved kirken.

Rapport fra Stiger Skancke om stein-, kalk- og sandtransport:
Ifølge rapporten gikk det med 1600 lass stein og da beregnet 2 lass pr kubikkalen. En kubikkalen er lik 1/4 kubikkmeter eller ca. 350 kg. Et lass veide dermed knappe 200 kg. Med 1500 lass blir totalforbruket av stein til kirkens murverk et sted mellom 525 og 550 tonn.

Det gikk med 1000 tønner eller lass kalk. Hvis vi regner samme lassvekt som på steinkjøringen, har vi en vekt på ca. 250 tonn kalk. 1100 lass sand gir med samme lassvekt ca. 252 tonn.

Da blir blir kirkens bygningsmasse følgende:

  • Stein: 550 tonn
  • Sand: 252 tonn
  • Kalk: 250 tonn
  • Sum: 1052 tonn

I tillegg kommer alt treverk til inngangene, sakristi, innredning og oppbygging av galleriene (lemmene) og taket. Bare taket er dekket med 63 000 spon. Trevirket som spona ble laget av var stokker med en diameter på 40-50 centimeter. I tillegg står årringene på tvers i spona, slik at treet både tar opp og kvitter seg med fukt på beste måte.


Målinger fra kirkerommet

  • Høyde av kirkedør v/hovedinngang: ca. 3 m
  • Høyde under taket i våpenhuset: 4.6 m
  • Høyde av nedre kirkevinduer i hovedrommet: ca. 3.9 m
  • Høyde under taket i kirkerommet (tønnehvelvet): 14 m
  • Høyde av kongelosjen over gulvet (målt til gulvet av losjen): 4.5 m
  • Høyde av prekestol over gulvet (målt til gulvet av prekestolen): 4.1 m
  • Gulvflate: 535 kvm
  • Veggflate: 1050 kvm
  • Vinduer: 110 kvm
  • Lemmene: 645 kvm
  • Rominnhold: 6750 kbm

 

Annet interiør

  1. De utskårne stolene som står i sakristiet er bekostet av Ole Dahl. De er laget av John Indseth i 1924.
  2. En likvogn ble gitt av Anna Engzelius.
  3. 9. desember 1929 ble alarmflagg tatt i bruk. Flagget ble hengt ut fra kirketårnet under krigstilstander eller store naturkatastrofer som flom eller brann. Ble overlevert til militærvesenet.
  4. Pyramiden som står oppbevart i kirken, tilhørte Røros Kobberverk.
  5. Den gamle messehaglen fra 1754 er fornyet 20. desember 1913. En gave fra direktør H. Endresen, Italia og skolebestyrer H. Ramm, Namsos. Ble sydd av fruene Elisabeth Engzelius og Emilie Gulliksen.
  6. Det skal visstnok i kirken finnes to gamle messehagl uten beslag og to skinnfutteraler til faner.
  7. Altermaleriet er malt av Johan Jørgen Lyng (1756 - 1793) fra Trondheim og kom på plass i kirken i 1792. Maleriet av presten Bergstrup er malt av en maler eller kontrafeier Lehman i 1854.
  8. En døpefont på 400 kg   av kleberstein og marmor ble gitt som gave til kirka av Frk. Karen Dahl i 1914 (f. Røros 1850 - d. Trondheim 1928).




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «På leting etter tapt kunnskap» av Guri Jortveit. Artikkel i retten.no, 31.05. 2013
  • «Bergstadens Ziir» av Lars Geithe (ikke publisert)
  • «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak» av Jon Brænne. Fra NIKU Rapport 1: 1-97 for Riksantikvaren, 2003
  • «Røros og Cirkumferensen - Inne i husa. Farger og dekor» av Jon Brænne, malerikonservator NKF-N/Professor emeritus. Foredrag i Smelthytta på Røros den 20.02.2013