Artikler

Hartzgården

Hartzgården, hus no. 109

Fra midten av 1700-tallet og utover 1800 gjennomgår flere av husene på Røros store endringer. Nye og større hus reises istedenfor de gamle, og det som var hus i kun én etasje blir erstattet av to-etasjes gårder.

Hartzgården består av våningshus, drengestue og uthus med stall og fjøs. Våningshuset ble oppført i første kvartal av 1800-tallet.

Gården har navn etter den første eieren man finner: kullfogd og stabskaptein i Bergkorpset, Nils Olsen Hartz (1768-1842). Han var gift med Susanna Brinchmann (1759-1843), og sammen hadde de barna Ole, Bent, Elisabet, Johanne Margrete og Antoni. Nils Olsen Hartz hadde i tillegg to eiendommer på Sundet - Mellom-Sundet og Midt-Sundet.

I 1838 kjøpte sønnen Ole huset med tilliggende grashaga, Bergmesterhagaen, for 300 spesiedaler. Ole var bergkadett og forstander for Verkets sykehus.

Våningshuset til Hartzgården er laftet i to etasjer på en grunnmur med en moldbenk, slik som også kan sees på Per Amundsa-gården og Direktørgården i Bergmannsgata. Lafting er en veggkonstruksjon av liggende tømmer, der stokkene legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side og holdes på plass ved sammenføyning i hushjørner og eventuelt ved tversgående vegger. Byggemåten med lafting er kjent helt tilbake til oldtiden (Mesopotamia, Egypt osv.).

Det torvtekkete taket er salformet (tak med fall til to sider av bygningen) og fasaden mot syd, vest og nord har tømmermannspanel; stående bordkledning med over- og underliggere. Vinduene er basert på gamle originaler og ble fornyet på 1950-tallet.

De to-fløyete dørene mot gata har 3 fyllinger i hvert dørblad og en pilasterformet slaglist. I 2. etasje er det en sal med lavt brystpanel, malt med ådring i brungult fra siste halvdel av 1800-tallet. Drengestuen fra siste kvartal av 1700-tallet sto opprinnelig på Rørosgård.   

Drengestuen er en to-etasjes laftet bygning med saltak. Et bislag - et helt eller delvis lukket utbygg til skjerming av husets inngangsdør av bindingsverk i full høyde binder nordgavlen til uthuset.

Selve uthuset fra fjerde kvartal av 1800-tallet, er av laft og bindingsverk - også her i to etasjer. I likhet med taket på våningshuset har uthuset et saltak. Det er her tekket med skifer. Bygningen inneholder stall og fjøs med en brønn og delvis oppmurte båser i skifer i første etasje, og en låve i annen.

Gården med våningshus (bolig), drengestue (eldhus/bryggerhus) og uthus (fjøs, stall og låve) ble fredet den 16.10.1941.