Artikler

Ulovlig handel

Den ulovlige handelen på Røros florerte om vinteren. Verket var flere ganger nødt til å jage bort selvutnevnte handelsmenn, spesielt selgere av ulovlig brennevin. Det var sledeføret som gjorde det lett å ta med seg store lass. Dessuten kunne man om vinteren også møtes utenfor Bergstaden, bl.a. på isen på Hittersjøen og der gjøre unna de lyssky geskjeftene sine.

På 1700-tallet sluttet Verket å håndheve handelsmonopolet sitt. Det var umulig å stoppe den frie omsetningen av varer eller alle løsgjengerne som drev ulovlig handel og som stjal kobber fra Smelthytta og varer fra provianthuset.

I 1801 fikk noen kjøpmenn på Røros tillatelse til å drive med handel - mot avgift. Blant disse kjøpmenn var Johannes Aas d.e., Jens Pedersen Skancke, Andreas Harboe-Berg, Ole Poulsen, Ole Pedersen Skancke, Jacob R. Vintervold og Morten Leigh. Dette antallet ble forminsket til kun tre priviligerte handelsmenn ved innføringen av Rørosloven i 1818. Da var det Morten Leigh, Poul Poulsen og Henrik Aas som hadde anledning til å drive med handel. Nå skulle man tro at dette var en unik sjanse for disse kjøpmennene å legge seg opp store fortjenester, men frihandelen på Røros bare økte.

I 1842 ble det slutt på handelsprivileget - man kunne vel si at det var meningsløst når til og med verkseierne handlet på si og det ble drevet åpenlys og offentlig handel med bl.a. korn fra konkurrerende kjøpmenn.

I 1855 ble markedet besøkt av 2000-3000 mennesker, stort sett fra de nærmeste distriktene i tillegg til Gudbrandsdalen, Hedemark og Sverige. Det noteres at det selges flere varer enn det er behov til, noe som gjør seg bemerket ved lavere priser av blant annet brukshester. Man hadde hatt mulighet til flere besøkende, men antok at det var kulden (mellom 32-40 minusgrader) som forhindrer den store folketilstrømmingen. Samme år utgis også Norges første frimerke.