Artikler

Per-Amundsagården, hus no. 37A-B

Per-Amundsagården, hus no. 37A-B

Ni gårder eller enkelte hus i Røros ble fredet allerede i 1923, deriblant Aasengården, 6 gårder i Sohlbergrekka i Kjerkgata, Pers-stuggu på Flanderborg (flyttet til Sleggveien) og Per-Amundsagården. Tiden var likevel ikke moden for antikvarisk pleie, og fredningen var dårlig ansett på Røros.

Mot fem stemmer i herredsstyret ble gården besluttet revet.   Med tanke på fremtidig gjenreisning ble huset tatt fagmessig ned i 1925 og lagret på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Etter 44 års lagring på Bygdøy ble gården gjenreist på sin opprinnelige tomt på Røros mellom 1969-72. Dette ble gjort i regi av 'Foreningen til norske fortidsminners bevaring' og med midler fra Den Norske Hypotekbank på Fortidsminneforeningens 125-årsdag i 1969. Til anlegget hører en uthusrekke langs Lasse Støpveta. Første etasje av gården leies ut i dag til Fortidsminneforeningens medlemmer, mens andre etasje er leid ut på langtidsbasis.

Per Amundsagården består av en leilighet med plass for inntil seks personer. Hovedbygningen er restaurert og har fått innredet et opprinnelig sengekammer. Det er to soverom med til sammen fire sengeplasser, og mulighet for en oppredning i stue og eldhus. Det er installert dusj og toalett i tillegg til et godt utstyrt kjøkken med oppvaskmaskin. Rommene er innredet etter tradisjonen på Røros.

Dette huset har hatt mange navn: Horstgården, Per Amundsagården, Prytzgården, Amund Andersagården og Schwartzgården. Gata og veta har også skiftet navn, Hyttegaden er blitt til Bergmannsgata, Taraldsveta til Lasse Støpveta. Dette huset er et eksempel på den typiske Rørosgård der bergmannen supplerte sitt utkomme med husdyrhold. Hovedbygningen ligger mot gata med overbygd port og gangdør side om side. Langs veta og i flukt med kjøkkenet ligger en sammenbygd uthusrekke med eldhus, stall, fjøs-skjæle og fjøs. Hele anlegget er i to høyder, dels oppført i upanelt tømmer, dels i bindingsverk av skjelterverktype. Gården som den står idag er nok bygd i slutten av 1700-årene. Nr. 37 B var før 1868 en stall med høylem.

Taket er salformet og tekket med slagg. Grunnmuren langs Bergmannsgata er kledd med skifer. Inngangen og porten til gårdsrommet ligger i søndre del, og deles i dag med nabobygningen. Portloftet inngår som en del av bygningskroppen, men tilhører naboeiendommen. Vinduene har midtpost og småruter, skiftet i 1972. Sidegeriktene har innskåret ytterkant. Ett av vinduene i 2. etasje på gårdssiden og ett vindu i eldhuset har sidegerikter og rikere, sveifet kontur. Antakelig viser dette en eldre, opprinnelig vindusomramming. Vinduene i første etasje mot gaten hadde to nyere, store ruter i hver ramme da bygningen ble tatt ned. Disse ble erstattet med smårutede vinduer ved gjenreisningen. Inngangsdøren har bred enkel omramming med innfelt overlysvindu med fire ruter. Døren er tofløyet med tre fyllinger i høyden. Trappen er lagd av flate steiner og dekket med steinheller.

Overstigeren er den første eieren vi møter i dette særpregete bergstadhuset. Den velfornemme Søfren Ibsen Aarøe døde i 1733, gammel og mett av dager. Ved skiftet etter ham så nr. 37 slik ut: "Horstgården som består av en stue, deruti et bord, en schlaugskive og en kakkelovn av jern, et kjøkken, to kammers, en sal over stua, derpå et bord med benker og en kakkelovn og et sengested, et kammer med et sengested og et lite bord, et stabbur, borrestue, stall med lem over, alt taksert og vurdert til 320 riksdaler." Huset var velutstyrt, Søfrens kone, Marthe, hadde i sitt kjøkken kjeler og panner av kobber, gryter av stein og jern, og en stor bryggerpanne. Overstigeren var den lykkelige eier av en brennevinspanne med hatt og piper. Den velfornemme herres sovekammer var fullt av gode sengklær, ederduns dyner, puter, bolstrer, laken, feller og benkdyner. På gulvet lå et stort bjørneskinn. I stua hadde han kister og speil, sølvtøy, brennevinsskål av sølv og ølkanne av valbjørk med sølvbånd. Overstigeren hadde hage øst for elva og Gullikstad som seter. Besetningen var 5 hester, 14 kyr, 9 ungnaut og 16 sauer. I Aursunden hadde han båt. Horstgården forteller om hvordan en høy verksfunksjonær bodde i eldre tid.

Gården gikk over til nye eiere i midten av 1700-årene, Hans Mortensen Guldal og sønnen Peder Hansen. Så kom oppseer ved Verket, Amund Andersen Prytz og sønnen Peder Amundsen. Byggmester Chr. Schwartz var også eier en kort tid før firmaet Engzelius kjøpte huset og ryddet tomta til bensinstasjon.

Fjøset er laftet og har lem i bindingsverk og laftet gavl. Fjøsskjulet er i to høyder av bordkledd bindingsverk. Taket er salformet og tekket med slagg, i likhet med taket til stallen som er laftet i to høyder.

Bygningen ble fredet den 23.4. 1923.