Artikler

Hestkletten

Hestkletten

I retning Kvintushøgda, eller (Hest-) Kletten, som fjellet kalles i dagligtale, ser man et brungrå område til høyre som er en slamdam med avgang fra flotasjonsanlegget. Trefundamentene som stikker opp fra slammet har ingenting med gruvedrift å gjøre. Det er rester etter innspillingen av filmen «En dag i Ivan Denisovitsjs liv». En fangeleir ble bygd ute på myra som skulle forestille Sibir.

Der veien begynner å stige, ligger noen mindre velter opp i skråningen til venstre. Dette er rester etter Hestkletten gruve. Her ligger også Hillesjakten, som er en sjakt som er drevet med fyrsetting. Navnet har den etter den omreisende ullselgeren Lars Danielsen Hille, som ble ranet, drept og deretter gjemt i sjakten i 1878. Senere ble det låret ned en båt i den vannfylte sjakten for å hente opp liket.

Driften i Hestkletten gruve startet i 1650, først som et åpent skjerp, men i 1690 omtales forekomsten som gruve.

I likhet med de fleste andre gruvene her i området var det også her noe virksomhet i begynnelsen av dette århundret.

Hestkletten gruve er forbundet med Quintus og Myrgruva, og det fortelles at Henning Lorentzen Dahl, som var smed på Storwartz omkring århundreskiftet, benyttet veien gjennom gruvene når det var styggvær.

Malmen var til å begynne med rik, men avtok raskt på 1700-tallet. Dette førte til at gruva ble nedlagt allerede i 1756. Det ble tatt opp forsøksdrift igjen i Kvintusgruva i år 1900, etter at den ble nedlagt i 1770 og dette førte til at Hestkletten ble lenset i 1903 for så å drive gruvene sammen med et gjennomslag i 1905.

Hestkletten og Kvintusgruva ble drevet på samme malmsone som danner et skålformet lag med en lengde på ca. 700 m og bredde opptil 300 m. Malmsonen ligger på et strukturelt høyere nivå enn Storwartz-malmen i skiferbergarter bare 25 meter under gabbro-kroppen som dekker toppen av Kvintushøgda.

Malmen det ble drevet på bestod av magnetkis med kobberkis og med underordnede mengder sinkblende og pyritt. Blyglans fantes i små mengder.

I dag er alle gruveåpningene på Hestkletten gjenfylt av materiale fra tipphaugene. Det er derfor ikke noe malm eller omvandlingssoner blottlagt ved Hestkletten. Tipphaugene består også vesentlig av gråberg.