Artikler

Kongens gruve

Kongens gruve

I 1657 ble det funnet kobber i Ålberga, 10-15 km nord for Røros. Den nye gruven kom snart i drift og fikk navnet Arvedals gruve, fordi den lå like ved Orvas utløp fra Orvsjøen. Senere kom det drift i gang litt lenger vest: Kongens gruve. Den har også vært en av hovedhjørnesteinene i Rørosverket, og i lang tid blant Verkets viktigste gruver. Det var Joachim Irgens som satte driften i gang i Arvedal. Selv om den nye gruven lå klart innenfor circumferensen, hevdet han at Arvedal var hans private eiendom. Det samme sa han om den smelthytta som ble anlagt ved Tamlaget i Haltdalen i 1659. Dette var et opplagt overgrep mot de innenlandske partisipanter, og i 1671 kom det til forlik og gruven ble overdratt til Kobberverket. Arvedals ble drevet til 1714, da den ble midlertidig nedlagt. Smelthytta ved Tamlaget var i drift til 1692 eller -94. Den lå der hvor Åsplassen senere ble ryddet. Plassen ligger på vestsiden av den bruen som krysser Gaula like nedenfor Svølgja.

Kongens gruve var ved siden av Nye Storwartz i lang tid en av Røros Kobberverks hovedgruver for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Kongens ligger i Nordgruvefeltet, vest for Glåmos og rundt 12 km nord-nordvest for Røros. Flere gruver ble i årene 1657-1945 drevet på den samme kobberforekomsten som går i øst-vestlig retning gjennom Orvbergsfjellet.

Malmforekomstens fortsettelse ble oppdaget i 1735 og ble til Kongens gruve, oppkalt etter Christian VI. Gruvestollen ligger 850 m vest for Arvedals. I 1839 ble Arvedals lenset og en stoll inn i gruven fullført i 1849. Med Rørosbanens åpning i 1877 kunne Kobberverket levere svovelkis fra gruvene på Røros. Dette førte til kraftig oppsving i driften på Kongens og Sextus og anlegging av jernbanen Arvedalslinja til Tyvold stasjon på Rørosbanen i 1886. Samme år ble stollen gjennom Arvedals sammenført med et gjennomslag til Kongens, med en total lengde på hele to km. Den første kilometeren var tilnærmet vannrett, men deretter gikk gruven slakt nedover mot vest. Dette medførte store transportomkostninger og det ble besluttet å drive en sjakt fra Rundhaugen, 1,9 km vest for stollmunningen ned til stollnivået på 120 m dyp. Denne fikk navnet Oscars sjakt, oppkalt etter Oscar II, og var ferdig rundt århundreskiftet. I 1895 ble det besluttet å åpne gamle Arvedals som dagbrudd for å lette driften.

Utbyttet av driften i Kongens gruve avtok gradvis og driften ble midlertidig stoppet i 1920. Det var kun sporadisk drift i gruven utover på 1920- og 1930-tallet, med siste driftsår i 1939.

Fortsettelsen av malmgangen i Arvedals og Kongens ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt gitt navnet Rødalen gruve, ca 3 km vest for stollmunningen ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp. Denne kom først i drift på begynnelsen av 1930-tallet, da det ble anlagt taubane til Kongens gruve. På grunn av et lavt kobberinnhold i malmen på ca.1.5 %, gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt. Et nytt flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for i første rekke å ta seg av malmen fra Rødalen. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg at malmen var fattigere enn det man hadde forventet. Prosjektet ble derfor oppgitt og Rødalen nedlagt i 1945. Dermed var den siste kobbermalmen tatt ut i den tradisjonsrike Kongens gruve og på hele Nordgruvefeltet.

Et nytt provisorisk flotasjonsverk ble bygget opp på Kongens i 1968 for å ta ut konsentrater fra de gamle veltene etter driftene. Det var beregnet at det var ca. 150 000 tonn med gjennomsnittlig kobberinhold på 0.7 % i veltene og 250 000 tonn vaskeriavgang. Flotasjonsverket ble i 1973 tatt i bruk for å behandle sinkmalmen fra den nyåpnede Lergruvbakken gruve. Denne aktiviteten opphørte med Røros Kobberverks konkurs høsten 1977.

På selve Kongens gruve er nå alle sjakter og gruveåpninger gjenfylt, mens flotasjonsverket står på nedsiden av stollåpningen til Arvedalsgruven. Murene etter en større bygning står inne blant veltene. Man finner også fundamenter etter heisesystemet.