Artikler

Killingdal gruve

Killingdal gruve

Selv om den siste gruven i Røros Kobberverks driftsperiode var Lergruvbakken gruve (1971-1977), var ikke dette den siste gruven i drift i Rørosområdet.

Killingdal gruve (i drift fra 1674-1891 gjennom Røros Kobberverk og 1891-1986) er en svovelkis-, kobber- og sinkforekomst som ligger i Ålen i dagens Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Denne gruven var regnet som en av de største på Rørosfeltet, og frem til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm her.

Den nordre gruven ble åpnet allerede i 1674 etter at det ble påvist malmforekomster i området, mens den søndre gruven ble funnet i 1791 og drevet for Røros Kobberverks regning fram til 1891. Deretter drev Killingdal Grubeselskab, grunnlagt av Huitfeldt & Co, H. & F. Bachke og Lars Hansen, denne kobber- og sinkforekomsten.

Den eldste gruveåpningen ligger på 902 meter over havoverflaten, mens den dypeste gruvegangen ligger på 544 meter under havoverflaten. Dette gjør Killingdal på 1 446 meters dybde til en av Nord-Europas dypeste gruver.

Fra 1895 ble gruven forpaktet bort til det britiske selskapet The Bede Metal & Chemical Ltd. for en periode på 50 år. Driften gikk deretter tilbake til Killingdal Grubeselskap i 1947, som på det meste hadde 240 gruvearbeidere i arbeid.

Frem til 1953 ble det også produsert kobberholdig finkis, men senere ble det produsert konsentrat av både svovelkis, kobbermalm og sinkmalm ved gruveselskapets eget flotasjonsverk ved Fagervika (Ilsvika, i Trondheim). Transporten av malmen foregikk via jernbane på Rørosbanen.

Gruva er, i likhet med de fleste gruver i Rørosområdet, i dag fylt med vann og er derfor stengt for besøkende. Området over bakken er delvis åpnet, og her holder bl.a. Killingdal Fjellhotell til - i den gamle mannskapsbrakken.