Artikler

Klagebrev til Christian V

Klagebrev til Christian V

Knapt 20 år etter at Verket ble grunnlagt, hører man om de første åpne stridighetene mellom arbeiderne og Verket. 1670- og 80-årene ble særlig urolige tider, med streiker og dramatiske protestaksjoner rettet mot Verket. En gang gikk hele 300 mann til Trondheim, der de beleiret partisipantenes kobberlager i flere uker. De ble da lovet skikkelig betaling og dro hjem igjen. Det var særlig under direktør Christian Arnisæus (1663-69) og bergmester Henning Irgens at forholdene ble uholdbare. Enkelte av arbeiderne hadde ikke fått ordinær lønn på flere år. I stedet for lønn fikk de matsedler med en viss pålydende verdi. Men samtidig satte Kobberverket kornprisen veldig høyt, og beregnet seg en avgift for å ta imot matsedlene, slik at arbeiderne fikk igjen minimalt.

7. mai 1670 innleverte bergarbeiderne på Røros en supplikk til kansler Ove Bielcke. Der klager de over:

• At de blir trukket i lønn når de ikke arbeider på helligdager, og at de må arbeide to timer lengre per dag dersom de ikke arbeider nattskift.


• At de i stedet for penger må motta dyr proviant som "fru Doktorinnen og Jens Bing" holder, og at mange ikke har fått mellomregning på dette på 1 1/2 - 2 år eller lengre. Det har for enkelte tatt 7-8 år å få utbetalt sitt tilgodehavende.


• Det går også fram at kullbrennerne streiker for å få bedre betaling ettersom skogen rundt Røros er så uthugget at de må dra lengre for å finne skog. Som betaling får de en seddel som de må dra til Trondheim med for å veksle inn i penger. Der trekker de som utbetaler pengene 16 skilling fra hver daler.


• Arbeiderne sier også at de trues og overfalles med hugg og slag av Henning Irgens, og at de har sendt tre supplikker uten å ha fått svar.

Sommeren 1670 valgte arbeiderne ut fire mann, blant dem Spell-Ola (eller Oluf Spillemand), til å reise til København med et bønneskrift til kong Christian V. De fire utsendinger kom vel fram til København og fikk øyensynlig her hjelp til å sette opp en detaljert, skriftlig klage. Deretter reiste de tilbake til Røros.

Det første klageskriftet er datert København 1. juli. Arbeiderne forteller her at "de fatige Bergs- og Hyttefolk" på Røros hadde sendt en betrodd mann, blant dem Arne Siffuertzen, til dalevende bergmester Tax, som var en rimelig mann å parlamentere med. Han hadde gitt det svar at de bare skulle komme til ham med sine skriftlige klager, og det hadde de også gjort. Men da offiserene ved verket fikk vite dette, passet de på mens alle mann var på arbeid, og fikk pliktsfogden til å innfinne seg i huset til berggesellen Svend Andersen, og kastet ut alt han eide, så han "med sin Quinde och smaa u-møndige Børn" måtte flykte til skogs. Videre nevnes det at Claus Sommer, proviantskriveren, hadde gått hen til Johan Prydses hus og hugget ut fire vinduer, og konen som var alene ble så skrekkslagen, at hun "som var frugtsommelig mistet hendis Foster".

Claus Sommer hadde også hugget ut vinduer "udi Spill Oluffs Huus" og hos Hans Willmand. Det ble også klaget over at offiserene hadde bestukket noen av arbeiderne til å underskrive et motskrift med deres eget segl og dels franarret dem seglene ved å drikke dem fulle. De må arbeide hver helligdag for enkel lønn, mens de før fikk dobbelt lønn for hver helligdag hytten var i drift. Når hytten stod, fikk de ingen lønn, mens arbeiderne ved andre verk fikk halv lønn. Og hendte det noen ulykke under arbeidet, at noen "fanger Schade paa Berget som Gud bedre det ofte er scheed", så får den skadelidte heller ingen lønn, mens de syke får halv lønn ved andre bergverk "Imidlertid dj holder det wed Sengen". Til slutt ber de kongen forunde dem "en from Mand", som kan "haandheve och forsvare dem som vilde Leveretten, de ugudelige at straffe, gudeligen og christeligen".

Det andre klageskriftet er datert 8. juli og formulert i ti punkter: Det klages også her over ordningen og betalingen for helligdagsarbeidet. Videre at lønnen sjelden blir betalt i rede penger, men in natura, at arbeiderne får varesedler på det de har til gode, og må ta imot "dend dyre Proviant som Fru Doctorinde och Jens Bing holder".

Det nevnes at Claus Sommer i Proviantgården tar 5 rdl. for en tønne rug, mens bøndene selger den for 2 rdl., og hertil kom at Verket snøt arbeiderne på vekten: "Wegten och Maalet veed gode Gud hvordan dend er, som wi och till wores Schade nochsom erfared haffue".

Mange av arbeiderne har ikke fått ordentlig oppgjør på halvannet og to år, ja enkelte ikke på 6-7 år. Og når nøden og sulten er så stor at arbeiderne må reise den lange veien til Trondheim for å søke å få kontanter, må de betale 16 skilling av hver riksdaler som en selvbestaltet avgift til Verket. Når arbeiderne kommer og krever avregning, blir de ofte møtt med "Hug och Slaug", og Irgens truer dem med "Prisonen". De blir også overfalt medd hugg og slag, fordi de ikke vil gi fra seg sine segl eller signetter til kontoret. Og når de av og til får kontanter, blir pengene "forkortet", det nevnes som eksempel at en kvinne som kom med en seddel på 40 rdl. ble fratrukket 71/2 rdl. - formodentlig en egenmektig "valutaregulering" av Verket.

Kullbrennerne klager også over for liten betaling, og bønder fra Selbu og Dalsbygden truer med å si opp arbeidet hvis ikke prisen pr. kull-lest blir satt høyere. Det forholdsvis bedre betalte arbeidet som malmkjøring er forbeholdt "Bønder och Præster sambt andre paa Landet", heter det, og om "de fattige Werckens Folck kand sig bekomme en Hest eller it andet Beest (okse) udi dend Forhobning der med at schulle wed Malm Kiørsel och deslige Arbeide noget derved at erverge, til Gielden at stoppe och Nærings Fortsættelse", så er også den utvei stengt, men "naar noget til Bergitz eller til Hyttens Fornødenhed behøffues at fremkiøres", da er de gode nok å ty til enten de vil eller ei.

Til slutt klager de over at bergmester Tax som de før har vendt seg til, er død, og nå står deres håp til kongen. Klagen er undertegnet av 15 berggeseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere, med alle navn eller segl under.