Artikler

Nyberget

Nyberget

Det var tyri-fakler som ga arbeidslyset, og som hjalp arbeiderne fra og til arbeidsplassen. Faklene kastet selvsagt ikke mye lys, og i kirkebøkene fortelles det om ulykker i gruvene, og man får vite at dødsulykkene ofte skyldtes stener som løsnet fra taket, eller hengen. Selv om det har vært dødsulykker i Nyberget, så har det aldri vært noen i Olavsgruva. Der har det 'bare' vært tre større ulykker; to blokkfall og en sprengningsulykke hvor ingen mistet livet, men måtte tilbringe en tid på sykehuset.

På 1800-tallet, når tranlampen ble tatt i bruk, kunne det skje at driverne slokte lampene når de satt og slo på borren. De måtte spare på den dyre tranen og var vanligvis to mann per lampe. Den tranen som ble til overs tok de med seg hjem og ga til barna. Senere kom karbidlampen som ga litt mer lys, og som var i bruk fram til 1955.

Fordringen

I Nyberget skjedde fordringen, dvs. fraktingen av malmen opp i dagen, delvis med hest og veltevogn, og delvis ble malmen heist opp gjennom en loddsjakt. Gruveheisen ble her drevet med hestevandring.

I gruven ble malmen fraktet med såkalte gruvehunder, som var trekasser som gikk på hjul. Uttrykket 'gruvehund' til beskrivelse av gruvevognene var ikke uvanlig og ikke bare brukt på Røros. Selve uttrykket beror delvis på en skrivefeil og en misforståelse: På gammeltysk heter 'hente' for hunt. Gruvevognene som hentet malmen ble da kalt for Gruben-hunt. Senere ble dette til Grubenhund, som da fikk betydningen 'gruve-hund'.

På flere plasser i gruven kan man fremdeles se hvordan de jernskodde vognhjulene har skåret seg ned i fjellet. De dype hjulsporene forteller om tusener av malmlass som ble hogget ut av fjellet og fraktet opp i dagen.

Noen påviste malmer

Blant malmene og ertsmineralene som er blitt påvist i Nyberget gruve ved en geologisk undersøkelse fra 1961, finner man bl.a. magnetkis (FeS), kobberkis (CuFeS₂), sinkblende (ZnS), svovelkis (FeS₂), ilmenit (FeTiO₃), arsenkis (FeAsS), valleriit (Cu₃Fe₄S₇) og cubanit (CuFe₂S₃).

Dessuten er kobberkisen her utfelt mellom bruddstykker av ilmenitkrystaller og i sprekker i silikater og mellom bladene av glimmermineraler. Ellers kan nevnes at blyglans (PbS), vismut (Bi), dyskrasit (Ag₃Sb), koboltglans (CoAsS), 'naumanitt' og 'hvite kiser' også forekommer med forskjellig hyppighet.

I et såkalt "provningsresultat" som ble foretatt i Stockholm den 27. oktober 1948, hvor man analyserte kobberspon av ca. 415 tonn Røros raffinerkobber som ble produsert fra november 1947 til februar 1948, fant man tegn til flere interessante stoffer, bl.a. bly (0,010%), arsenikk (0,0006%), antimon (0,001%), jern (0,018%), nikkel (0,035%), fosfor (0,0003%), svovel (0,005%), gull (0,00057% = 5,7 g. pr. 1.000 kg), sølv (0,0315% = 315 g. pr. 1.000 kg), syre (0,074%) og 99,80% med kobber.