Artikler

Den nye Smelthytta

Den nye Smelthytta

Den gamle smeltehytta ble ikke reparert eller endret nevneverdig før 1836. Året etter, i 1837, kom det igjen løs varme i hytta. Noe av huset gikk med, og blåsebelgene ble ødelagt. Den nye delen av huset var trolig minst skadd. Denne ulykken gjorde sikkert sitt til at også resten av den gamle smeltehytta ble helt fornyet i 1840.

Maskinhuset med blåsemaskinene for garrovnen og den nye dobbelte smelteovnen lå mellom hjulhusene og garrhytta. Til disse maskinhusene ble det bestilt nye mer moderne blåsemaskiner, først en enkelt-virkende sylinderblåsemaskin til det ene (1853) og siden en dobbelt-virkende til det andre (1866). Denne blåsemaskinen måtte til for å skaffe tilstrekkelig med luft til to nye ‘ovner’ som var utstyrt med hjul, og som kunne flyttes etter skinner på hytte-gulvet, og som var laget bare av jernplater fôret med ildfast stein. Det var to konvertorer. Konvertorene ble tatt i bruk i november 1887, men natten til 7. juni 1888 gikk hele hytta med i en stor brann. Det eneste som ble reddet, var de to maskinhusene og den nye skjærstensovnen, ‘amerikaneren’, som ennå ikke var tatt i bruk.

Etter at den gamle smelthytta gikk med i brannen i 1888, begynte de med planene for et nytt anlegg med det samme. Hytta ble ordnet slik, at smelteovnene lå på et høyere plan enn hyttegulvet. Høyere opp, omtrent i høyde med påsettings-åpningene til ovnene, ble det bygd ovnsloft.

Smelteovnen på ovnsfundamentet var en amerikansk ‘water-jacket’. Selve ovnen var vesentlig bygd opp som en jernsylinder med dobbelte vegger. Jernet ble ikke vernet mot varmen av innmurte stener, men bare av kaldt vann som sirkulerte mellom de dobbelte veggene, og som gikk ut igjen med en temperatur på 70-80 0C.

Produksjonen av bessemerkobber kom snart opp i 2 tonn i døgnet, med 99-99,5% rent kobber. Gjennom 333 år med gruvedrift på Røros ble det produsert ca. 120.000 tonn rent kobber av Røros Kobberverk. Dette ville da tilsvare en dagsproduksjon på ca. 990 kg med rent kobber!