Artikler

Kaldrøsting

Ordet kommer fra tysk, ‘rösten’: riste eller steke. Formålet med røstingen var å drive ut en god del av svovelen og samtidig oksydere jernet, som innledning til smeltingen. Kaldrøstingen foregikk i friluft og kunne skje ved gruven eller ved hytten. Navn som “Røsteplassen”, “Røstvollen”, “Røstefossen” osv. vitner om at virksomheten foregikk over hele området. Blant annet var tilgang til rikelig ved viktig.

Malmen ble knust og lagt i store hauger på et underlag av røstved som ble benyttet til opptenning. Man satte fyr på veden, og i varmen ble svovelet bundet til oksygen, og gikk bort i røyken som svoveldioksyd, og samtidig gikk det svovelbundne jernet over til jernoksyd. Kobberet ble oksydert bare i liten grad. Denne prosessen produserte mye varme, det var derfor ikke nødvendig å tilføre mer varme etter at prosessen hadde kommet skikkelig i gang. Fra kaldrøstene unnslapp svoveldioksyd som ble videre oksydert til svovelsyrling. Området rundt røsteplassen fikk derfor rikelig med sur nedbør som ødela det meste av vegetasjonen.

Tykkelsen på vedlaget i røsthaugen kunne variere, og det var gjerne snakk om flere lag med ved. Veden ble lagt slik, at det mot bakken ble dannet trekkanaler fra hvert hjørne til midten av røsten. I midten ble det etterhvert som røsten ble bygd, murt en kanal opp gjennom malmen. Den groveste malmen ble lagt oppå veden midt i røsten, mens den fineste malmen ble lagt som dekke utenpå. På 1700-tallet var høyden på røstene omtrent 2 1/2 meter, bredden var vel 5 m, mens lengden kunne variere. De største røstene kunne romme 5 à 600 tønner malm (1 tønne malm var ca. 518 kg, eller 3 1/4 skippund) og lå og brant 2 til 3 måneder. Lenge ble kallrøst-verket fraktet fra røsteplassen til hytta med trillebår. Først ut på 1700-tallet begynte de å bruke hester i hyttetransporten. Malmen ble kallrøstet under tak i mindre grad på 1850-tallet. Murhytta som står på østsiden av elven ovenfor Sagbrua er en kallrøsthytte, bygd i 1857. Den øvre malmplassen på østsiden av elven ble planert og tatt i bruk i 1851. På 1880-tallet ble det bygd flere røsthus (eller rettere sagt bare tak på stolper) over kallrøstene fra Sagbrua og oppover på østsiden av elven. Etter at taubanen fra Storwartz var bygd ble det satt opp 3 nye, 45 m lange røsthus i tilknytning til taubanestasjonen, som lå øverst på den øvre malmplassen.