Skiftordning og arbeidstid

Arbeidet i Smelthytta pågikk kontinuerlig hele uka gjennom. Hytteovnene kunne selvsagt ikke slukkes for hver dag, og smelterne og hytteknektene måtte arbeide i skift. Dagskiftet begynte om morgenen på mandag kl. 03.00 og nattskiftet byttet med dagskiftet kl. 15.00. Slik gikk det med 2 skift til lørdag. Smelterne måtte være tilstede i Hytta hele skiftet, mens knektene kunne gå hjem en times tid midt på dagen. Håndverkerne og røstvenderne, som arbeidet utenfor selve smeltingen, skulle begynne på arbeidet kl. 05.00 i sommermånedene, og om vinteren kl. 06.00, “eller når det begynner å dages”.

Om sommeren fikk disse arbeiderne to timers middagspause, og kunne gå hjem kl. 16.00. Om vinteren hadde de en times middag, og kunne gå hjem kl. 15.00. “Såvel morgen som etter fritiden middag (kl. 12.00) og ved skiktets slutning ringes med den dertil bestemte klokke...” (her menes hyttklokken, som ble støpt i 1773).

Øverste sjef for Smelthytta var Hytteskriveren, som sto direkte under direktøren. Under Hytteskriveren sto Hyttemesteren, Nattoppseeren, Kullfogden og Bergproberen. Den høyeste rang av arbeiderne hadde de faglærte garmakerne og smelterne. De sto på linje med Byggmesteren, Belgmakeren og Smeden ved Hytta. Et steg under de faglærte og håndverkerne sto hytteknektene og røstvenderne. Nederst på rangstigen sto en hel stab med plikt- eller dagarbeidere, som ble tilkalt når det måtte være bruk for dem - til sleggkjøring, materialkjøring og ymse bygg- og anleggsvirksomhet. Mot slutten av 1700-tallet var det rundt 150 mann som arbeidet ved smelteverket.