Kjøring og materiale

Alle viktige veier til Bergstaden førte fram til Smelthytta, Hele vinteren gjennom, så lenge det var føre, kom det malmkjørere med lass fra gruvene omkring på Rørosvidda. Det kunne komme hele karavaner i følge - Hestekjørere og oksekjørere med tunge malmlass. Malmlassene ble tippet ned fra ‘malm-murene’, og veltene kunne vokse langt utover på plassen. Støttemuren foran Hyttstuggu er en slik mur. Første etasje av dette huset ble bygd i 1805. En del er bygd av tømmer, og en del av murverket ble støpt av leire, kalk og slagg. Ande etasje ble påbygd 20-30 år senere. Hyttstuggu ble brukt som hyttskriver-kontor, ‘proberstuggu’ eller laboratorium, div. materiallager og en liten arrest. Arresten ble brukt som fyllearrest, og i forbindelse med mindre displinærforseelser. En gang hører man om, at funskjonærene i huset klager over et “vanvittig kvinnemenneske” som sitter innesperret og som forstyrrer arbeidet med skrik og hyl.

Kull- og kruttforbruk

Fra skogtraktene milevidt fra Røros kom kullkjørerne med trekull til smeltingen. Kullet ble lagret på den andre siden av elven. Der sto kullbuene og kullhuset.

På 1800-tallet sto det tre høye kullbruer som kullassene ble tippet ned fra innenfor kullplanken, foruten et ruvende kullhus med kjørebru på langs oppunder mønet. Behovet for kull var stort. Man trengte enorme mengder for å kunne smelte kobbermalmen, og dette gikk naturligvis utover skogen i området. Man trengte 12 m3 kull for å smelte 1 m3 malm, og i 1740 fikk man ut 130-150 tonn slagg hver uke.

I 1790 ble det smeltet ca. 12.000 tønner malm. For å forstå tallene bedre, kommer en sammenligning om gamle mål her: 1 kobberkløv = 3/4 skippund = 119,5 kg. 1 vinterlass = 3 skippund = 478 kg. 1 settvedfavn = 31/2 x 31/2 x 11/4 alen = 15,3 alen3 = 3,86 m3 løs masse som tilsvarer 2, 7 m3 fast masse (2,21 m x 2,21 m x 0,79 m). 1 røstvedfavn = 31/2 x 31/2 x 3 alen = 36,75 alen3 = 2,21 x 2,21 x 1,89 m = 9,23 m3 løs masse = 5,6 m3 fast masse (en tønne rommer 0,25 m3 = 31/4 skippund = 518 kg), mens det i årene 1919-1925 ble produsert 1.610 tonn malm ved Christianus Sextus. I 1844 ble det produsert 2.137 skippund kobber (1 skippund = 159,4 kg, 1 lispund = 7,97 kg).

Kullet ble laget i såkalte kullmiler, hvor tømmeret ble omvandlet til man hadde kull. En kullmile rommet 65 m3 tømmer, og 1 m3 tømmer fast masse ga 1 m3 kull. I 1692 måtte man hogge 10-16 km2 furuskog for å dekke behovet for ved og kull. Krutt ble målt i tønner á 60 kg. I 1771 brukte Kobberverket 16.617 kg krutt.

Kobbertransport

Fra Kopperbua, som var bygd i tilknytning til Hytta og forsvarlig sikret med solide lås, gikk de kostbare kobbertransportene til Trondheim. Denne trafikken gikk også helst på vinterføre. Reisen til Trondheim, der kobberplatene ble lastet over i skip og eksportert, kunne ta 14 dager den gangen. Som returlass førte de med seg proviant, krutt og andre varer til Verkets magasinbygninger.